Nødtvedt er seg sjølv lik.
Reviews and Comments
Netthode, røynd geriljaarkivar, nyfiken, spelglad, småbarnspappa, har eit rekreasjonelt forhold til rekneark, sykler på ein el-omafiets, gjer Kessel Run på under 12 ps. Tidlegare radiofjes. #dftba #grønn
This link opens in a pop-up window
Andreas H.O. finished reading Trollsuiten by Erlend O. Nødtvedt
Andreas H.O. started reading The meme machine by Susan J. Blackmore (Popular science)
Andreas H.O. finished reading Shop Class as Soulcraft by Matthew B. Crawford
Litt langt mellom start og slutt på denne, så eg har ikkje eit heilt heilheitleg bilete av boka i hovudet. Men ein fin hyllest av yrkesfag og å lære seg nokre praktiske lærdomar i tillegg til dei intellektuelle - med utgangspunkt i ein doktorand som seinare tok fagbrev som sykkelmekanikar.
Andreas H.O. finished reading Sveve over vatna by Ragnar Hovland
Andreas H.O. finished reading Fra Snorre til Skaranger by Therese G. Eide
Andreas H.O. finished reading De står i kø by Per Dybvig
Andreas H.O. commented on Bondestudentar by Arne Garborg
Andreas H.O. finished reading Olav Nygards seng by Erlend O. Nødtvedt
Andreas H.O. rated Dunce: Jula 2024: 5 stars

Dunce: Jula 2024 by Jens K. Styve
Gustav lurer på korleis Jens sin kompis-kollega Børge feirer jul når han er aleine, men Jens vil helst ikkje be …
Andreas H.O. finished reading Dunce: Jula 2024 by Jens K. Styve
Denne serien handlar om meg, sånn cirka.
Styve er min favorittseriestripeskapar i landet i dag, og held fram med sigersrekka. Kona blir sur kvar gong eg kjøper denne før julejula fordi ho tenkjer ho skal ha den i julestrømpa mi, men eg trenger denne betlehemsstjerna tidleg i desember.
Andreas H.O. finished reading Jakob og Neikob og tidsmaskinen by Kari Stai (Jakob og Neikob, #7)
Andreas H.O. commented on Game Poems by Jordan Magnuson
Eit lite manifest og rammeverk for å forstå ein viss type spel som spel-dikt, forfattarens praksis, litt bakgrunn til likskapane (og ulikskapane) mellom dikt og videospel, og inspirasjon og metodar for å lage sine eigne.
Andreas H.O. reviewed Vestlandet by Erlend O. Nødtvedt
Fear and Loathing in Las Vestlandet
5 stars
Det er vegane som er hovudpersonen i Erlend O. Nødtvedts «Vestlandet», med ein motstandsdyktig Camry i birolla som transportbeist. Joda, boka handlar rett nok om Yngve og Erlend som skal Finne Det Ekte Vestlandet medan dei bringer hovudskallen til talsrabulisten Anders Lysne heim til Lærdal, men som alle vestlendingar i rasutsette 2018 veit — du kjem ingen veg utan at vegen fører deg dit.
Anders Lysne var sjølv ein vegbyggjar, som opna 1800-talet med å tale Oslo midt imot då han nekta å bli tvungen i militærteneste — sjølv om lærdølene, fordi dei bygde ferdselsåra over Filefjell, eigentleg var fritekne frå dette. Lysne var ein av dei siste i landet som vart avretta, i 1803.
Han er kronologisk det første leddet i ein historisk raud tråd som Nødtvedt plantar som brøytestikker langs turen.
Det er synd å måtte henfalle til engelsk (sjølv om England rett nok er eit land endå …
Det er vegane som er hovudpersonen i Erlend O. Nødtvedts «Vestlandet», med ein motstandsdyktig Camry i birolla som transportbeist. Joda, boka handlar rett nok om Yngve og Erlend som skal Finne Det Ekte Vestlandet medan dei bringer hovudskallen til talsrabulisten Anders Lysne heim til Lærdal, men som alle vestlendingar i rasutsette 2018 veit — du kjem ingen veg utan at vegen fører deg dit.
Anders Lysne var sjølv ein vegbyggjar, som opna 1800-talet med å tale Oslo midt imot då han nekta å bli tvungen i militærteneste — sjølv om lærdølene, fordi dei bygde ferdselsåra over Filefjell, eigentleg var fritekne frå dette. Lysne var ein av dei siste i landet som vart avretta, i 1803.
Han er kronologisk det første leddet i ein historisk raud tråd som Nødtvedt plantar som brøytestikker langs turen.
Det er synd å måtte henfalle til engelsk (sjølv om England rett nok er eit land endå lengre vest enn Noreg), men meir bokstaveleg road trip enn «Vestlandet» er det vanskeleg å få. Vegen har ei eiga vilje i denne boka, den buktar seg og kastar ryttarane dit den helst ser at dei skal.
Som ein fearandloathingsk feberdraum fér me innom ulike geografiske og ikkje-geografiske punkt her i vest — ulike tilstandar og personlegdomar uløyseleg knytt til vår fjerdedel av landet, uavhengig av tid og stad. Nokre har kalla det ei romantisering, men eg må nesten få kalle det ei deromantisering. I skildringa av våre særs pittoreske fossar, er det nesten ei livleggjering av suicidalt vatn som hiv seg utfor fjellsidene.
Før eg las denne boka farta eg innom den i ein diskusjon med ein ven, som talde den opp som ei av fleire i rekka av gode nynorskbøker. Det er den altså ikkje, det skarpe bergensmålet til Nødtvedt lesast framleis, i hovudet mitt godt hjulpe av at eg les heile boka med stemma eg har høyrd i ulike av hans opplesingar.
Andreas H.O. reviewed Bergens beskrivelse by Erlend O. Nødtvedt
Ein slags forløper til "Mordet på Henrik Ibsen"
5 stars
Eg er veldig glad i skrivinga til Nødtvedt. Og kva gjeld diktinga hans er eg veldig glad i å lese dikta høgt. Sånn med unntak av det skitenbergenske universet han har skapt i denne diktboka, er han ein av mine favorittar kva gjeld rytme og slag, han kakkar laus på språket med ei kraft som kun(?) skarre-r-en kan få til.
Uttrykket i denne kjennest som ein forløpar til "Mordet på Henrik Ibsen" (2021), også dette er ei slags utforsking av fordums Bergen sett frå ein moderne ståstad. Men i motsetning til den gamle "Bergens beskrivelse", gjort på midten av 1700-talet av ein Ludvig Holberg som ikkje hadde budd her på 30 år, er dette ei skarp stemme opp frå mellom to våte brusteinar AKKURAT NO.
Sikkert ikkje like epokegjerande som gode gamle Ludde, men likeframt eit eksplosivt og musikalsk stykke arbeid.