Når det kjem til stykket, som ho alltid hevdar, treng ingen kunstnar kritikk, han treng berre ros. Om han treng kritikk er han ingen kunstnar.
— Alice B. Toklas' sjølvbiografi by Gertrude Stein (Page 312)
Netthode, røynd geriljaarkivar, nyfiken, spelglad, småbarnspappa, har eit rekreasjonelt forhold til rekneark, sykler på ein el-omafiets, gjer Kessel Run på under 12 ps. Tidlegare radiofjes. #dftba #grønn
This link opens in a pop-up window
Success! Andreas H.O. has read 16 of 12 books.
Når det kjem til stykket, som ho alltid hevdar, treng ingen kunstnar kritikk, han treng berre ros. Om han treng kritikk er han ingen kunstnar.
— Alice B. Toklas' sjølvbiografi by Gertrude Stein (Page 312)
Dei spurde om alt mogleg, det dei som oftast ville vite var kvifor Gertrude Stein trudde det var riktig å skrive slik ho gjorde. Ho svara at det ikkje var eit spørsmål om kva nokon trudde men når alt kom til alt hadde ho gjort som ho gjorde i om lag tjue år og no ville dei høyre henne forelese.
— Alice B. Toklas' sjølvbiografi by Gertrude Stein (Page 311)
Ein av mennene var så rørt at han sa ope ut til meg mens vi gjekk ut at foredraget hadde vore den største opplevinga hans sidan han las Kants Kritikk av den rene fornuft.
— Alice B. Toklas' sjølvbiografi by Gertrude Stein (Page 311 - 312)
Stein foredrar ved Cambridge.
Forfatterskapet til Wassmo springer ut av feministbølgen i 1970-årene, og vi får dermed fortellinger vi trenger om barn, nordlendinger og kvinner, og om tema som skam, skyld, frigjøring, hevn, tilgivelse og forsoning. Det er mye vi ikke snakker om nå til dags, men det var faktisk enda mer man ikke snakket om i begynnelsen av 1980-årene. På den tiden syntes folk det var helt topp å legge lokk pa det meste, i håp om at store og små samfunnsproblem bare ville forsvinne av seg selv. Noe man la lokk pả, var behandlingen av tyskerunger. En annen ting var incest. Men det var ikke Wassmo med pả.
— Fra Snorre til Skaranger by Therese G. Eide, Janne Stigen Dragsholt
Om Herbjørg Wassmo sin Huset med den blinde glassveranda.
Bjørneboe var det vi pà fint kaller en enfant terrible pà samtidens litteraturscene, noe som innebar at han gikk rundt med for store gensere og både røkte og drakk. Han viste også et genuint engasjement for unge mennesker og prøvde å beskytte dem mot verdens ondskap.
— Fra Snorre til Skaranger by Therese G. Eide, Janne Stigen Dragsholt
Om Jens Bjørneboe i si samtid.
@gaski @markus@skvip.lol Om det har ISBN, så er det bok.
(Om eg gidder legge inn alle småblada eg les er jo ein anna sak.)
@Ivarv93@snabelen.no Hm, sanneleg om eg veit. Eg får opp @tanketom@books.babb.no når eg følgjer dei på tanketom@tutoteket.no, iallfall.
@ejnro Det er slike munnhell ein får frå anarkistar, vøtt.
Då han vakna, hadde han vondt i hovudet. Men det høyrde med til det ideale studenterliv; han fekk finne seg i det.
— Bondestudentar by Arne Garborg (Page 101)
Dette matstrevet som var så oppe no, det tyngde ned heile livet vårt; ja var det ikkje denne matmakta og dette guanokratiet som vi laut slåst med i sjølve politikken? Alt gjekk ut om maten; det var beste mannen som kunne skaffe mest guano. Heile embetsverket vart meir og meir slikt eit guanobruk, der det ikkje spurdest om ånd og tanke, men om å tene godt[…]
— Bondestudentar by Arne Garborg (Page 83)
Du Arne, du Arne.