Stadig nye forsøk på å huske ka æ har lest. Grei kombo av høyt og lavt, nytt og gammelt.
[bøker merket «lyrikkutvalget» vil ikke få en vurdering før muligens i etterkant av møter]
This link opens in a pop-up window
These harrowing poems make montage, make mirrors, make elegiac biopic, make "a dope ass trailer …
Æ fikk ikke sove i natt, så æ e leste en diktsamling.
Den va ikke spesielt lystig lesing, så det burde kanskje ikke vært sengelektyre, men æ fikk lyst til å lese mer av Danez Smith.
From a brilliant new voice comes an electrifying novel of a young immigrant building a …
Æ vet ikke helt ka æ hadde forventa da æ lånte den her, og æ huske heller ikke helt koffor æ endte opp med å låne den i utgangspunktet (æ tror noen som har en smak æ stole på sa at dem likte den), men æ e glad æ leste den.
Det e historien om S, som bor i USA, med foreldre som ikke gjør det, som skal være den amerikanske drømmen, men kanskje ikke helt får det til, som e ung og usikker og altfor tøff for sitt eget beste.
Historien i sæ sjøl e ikke så nyskapanes, men det e måten den e fortalt på som treff så uventa godt. Den e i fire deler, med ujevt antall kapitler i delan, og varieranes lengde. Det e fortalt i fortid, med hint av en forteller som vet kordan det kommer til å gå, men ikke på en …
Æ vet ikke helt ka æ hadde forventa da æ lånte den her, og æ huske heller ikke helt koffor æ endte opp med å låne den i utgangspunktet (æ tror noen som har en smak æ stole på sa at dem likte den), men æ e glad æ leste den.
Det e historien om S, som bor i USA, med foreldre som ikke gjør det, som skal være den amerikanske drømmen, men kanskje ikke helt får det til, som e ung og usikker og altfor tøff for sitt eget beste.
Historien i sæ sjøl e ikke så nyskapanes, men det e måten den e fortalt på som treff så uventa godt. Den e i fire deler, med ujevt antall kapitler i delan, og varieranes lengde. Det e fortalt i fortid, med hint av en forteller som vet kordan det kommer til å gå, men ikke på en slitsom måte. Det e mørkt og intenst og lyst og håpefullt, og det handle mest av alt om vennskap og korvidt man kan stole på folk. Æ e solgt, og glad æ leste den.
Han burde ha vært en masse av verkende muskler – ødelagt, oppbrukt, ute av stand …
Den her sto også i hylla på biblioteket (mens æ satt og lada telefonen min før æ skulle gå hjem), og av ukjente grunner knødde æ mæ aldri til å handle den sjøl, så nu har æ endelig lest den. Morsomt, akkurat som forvente, og æ e så fornøyd med at det finnes nyere Mads Eriksen-greier i hylla, siden han e gøy på akkurat den måten æ like.
Dyrene i skogen står i kø. Det ser gøy ut, synes Kvist. Han vil være …
Den sto i en hylle på biblioteket, så æ leste mæ gjennom den for gøy. Og det va det! Sikkert enda morsommere om man e i målgruppa, men også ganske gøy om man bare e barnslig.
Stinas jojk är den fascinerande berättelsen om Stina Larsdotter, sameflickan som inte slutade växa.
…
Der När vi var samer va stor og ganske overveldanes, e Stinas Jojk en langt mer kompakt bok, innholdet til tross. Stor-Stina, eller «långa lappflickan» som ho også blei kjent som, endte nemlig opp med å være over to meter høy. Et stykke over gjennomsnittshøyden på både samer og ikke-samer, altså.
Boka fortelles gjennom søstra hennes, om kordan ho blir «oppdaga» og får reise rundt i Europa og bli vist fram. Det e en fin historisk framstilling, og den får inn noen stikk til kolonialismen og ikke-samer og dets like, men mest handle den om to søstre og kor vanskelig det kan være når den ene slit med sykdom.
(Min eneste innvendning mot tegnestilen til Mats Jonsson e at det noen ganger e litt vanskelig å se korvidt noen skal være pur ung eller godt voksen, for alle personan ser aldersmessig lik ut. Men sånn ellers like æ …
Der När vi var samer va stor og ganske overveldanes, e Stinas Jojk en langt mer kompakt bok, innholdet til tross. Stor-Stina, eller «långa lappflickan» som ho også blei kjent som, endte nemlig opp med å være over to meter høy. Et stykke over gjennomsnittshøyden på både samer og ikke-samer, altså.
Boka fortelles gjennom søstra hennes, om kordan ho blir «oppdaga» og får reise rundt i Europa og bli vist fram. Det e en fin historisk framstilling, og den får inn noen stikk til kolonialismen og ikke-samer og dets like, men mest handle den om to søstre og kor vanskelig det kan være når den ene slit med sykdom.
(Min eneste innvendning mot tegnestilen til Mats Jonsson e at det noen ganger e litt vanskelig å se korvidt noen skal være pur ung eller godt voksen, for alle personan ser aldersmessig lik ut. Men sånn ellers like æ det veldig godt!)
The course of true love never did run smooth . . . and neither does …
Man kan låne så mange tegneserieroman i Libby, så det gjør æ! Og den her va jo en vag omskriving av Shakespeare sin Twelfth Night, som e et av mine favorittstykker av Shakespeare (muligens den første filmatiseringa æ så av et Shakespeare-stykke, eller bare den som gjorde mest inntrykk).
Det e en kontekst for boka tror æ, som æ mangle, den basere sæ sikkert på ett eller anna (sånn i tillegg til Shakespeare), og den va et hakk for lettlest og -beint, men det va gøyal nyårsunderholdning i stedet for å sove. Raskt lest og raskt glemt, men gøy nok om man like Twelfth Night.
När Mats farfar dör öppnar familjen för första gången den förslutna och förbjudna svepask som …
Det her va litt av en bok, sånn bortsett fra at det e en massiv greie, på alle vis. En historisk gjennomgang av kordan det skogssamiske forsvinn i Sverige, og kor fort det går når det først starte. Om å finne tilbake til nokka, å grave opp det som ligg skjult såvidt under overflaten, det man slutta å snakke om eller glemte å snakke om. Og så får den til å kombinere fortellinga om Mats og den store fortellinga om det samiske på en måte som føles lesverdig. Det e ikke en sånn tegneserieroman man glir gjennom, men det e bra.
The beloved #1 New York Times bestselling and Newbery Honor winning graphic novel memoir from …
En tegneserieroman for barn om Cece, det store høreapparatet og hennes generelle utfordringer med å få venner, og ka slags venner man egentlig vil ha. Veldig sjarmeranes og akkurat passe dum (sånn barnebokdum) – æ har visst om boka ganske lenge, men uten noensinne å ha lest den, så æ e glad æ endelig gjorde det, sjøl om den ikke gjør et uutslettelig inntrykk eller nokka sånt.
Internationally beloved poet Naomi Shihab Nye places her Palestinian American identity center stage in her …
(Æ e på etterskudd med leseregistreringa, æ har ikke lest ferdig fem bøker i dag (det hadde vært jæklig produktivt så tregt som æ jobbe akkurat nu))
En diktsamling for ungdom, basert delvis på Naomi Shihab Nyes egne erfaringer, og delvis på den omtalte «tiny journalist». Noen veldig fine enkeltdikt, og en del helt ok greier, men som med mye anna e det deprimeranes å vite at den her boka kom i 2019 og situasjonen i Palestina bare e blitt verre.
Men æ har litt større tro på påminnelser om sånt i den her typen format, for min egen del, mer enn deprimeranes faglitteratur, når det man vil e å bli påmint menneskeverd og sånt mer enn å samle argumenter for å krangle med anti-palestinske holdninger.
Den internationalt anerkendte grønlandske performancekunstner Jessie Kleemann udgiver med Arkhticós Dolorôs [Arktisk smerte] sin 2. …
Årets første fullførte bok blei altså en diktsamling på grønlandsk, dansk og engelsk, skrevet av en performancekunster og poet, så om ikke anna går æ inn i 2025 med pretensiøsitetsfanen høyt heva.
Skulle veldig gjerne ha skjønt de grønlandske delan av det også, men det va en interessant bok, og det e bestandig gøy med sånn poesi kor også det grafiske oppsettet gjør nokka ut av sæ. Satt en god lesetone for resten av året, æ e spent på fortsettelsen.
A coming-of-age graphic novel following two dancers at a conservative performing arts school―exploring friendship, first …
En finfin grafisk roman om skeive unge dansera, sjarmeranes og ung og perfekt romjulslesestoff.
In The Carrier Bag Theory of Fiction, visionary author Ursula K. Le Guin tells the …
Et kort lite essay (med et ganske langt forord, men siden også det e av fremragende Donna Haraway e det helt ok), om kordan fiksjon kan vokse fram via den antropologiske teorien om at en del av menneskelig utvikling va å finne på å ha nokka å bære ting i, fordi man da kan plukke med sæ mat til i morra, ikke bare plukke med sæ det man får spist der og da. En sånn greie æ ser på Tronsmo og ende opp med å plukke med mæ fordi æ ikke klare å la være, heldigvis angre æ sjelden på dem.
«Hercule Poirots jul» er tegneserieversjonen av den klassiske Agatha Christie-romanen. Når den tyranniske millionæren Simeon …
Det her går også inn under julehefter som regnes som bøker, det e tross alt en hel roman! (Det va gøy, æ skal definitivt kjøpe framtidige Agatha Christie-hefter også!)
En ny stjerne på juleheftehimmelen! Det nylig oppretta Tusjkollektivet består av Tegnehanne og hennes tre …
Også julehefter tells som lesing når man har juleferie!
Gry jobbar i kantine, men har ein draum om å komme inn på Forfattarstudiet i …
Æ e så glad i bøkern til Ingvild Holvik, og den her va intet unntak. Veldig gøy for dem av oss som har søkt opptak til forfatterstudiet i Tromsø, kanskje gøy for folk i Bergen(ish?), kanskje generelt ikke en bok kor gøy e rette ordet, som sådan, men litt det også.
Og så fikk søknadstekstan mæ til å tenke på bokversjonen av den skuespillergreia kor en skuespiller skal spille noen som skal spille uten å være en god skuespiller, den kunnskapen det kreve å kunne spille dårlig på en måte som e overbevisanes samtidig som du skal spille resten bra. Ikke at det fiktive utgangspunktet e dårlig, men det e nokka med å finne stemmen og det der. Sånne ting som friste til gjenlesing.