Æ e så glad i bøkern til Ingvild Holvik, og den her va intet unntak. Veldig gøy for dem av oss som har søkt opptak til forfatterstudiet i Tromsø, kanskje gøy for folk i Bergen(ish?), kanskje generelt ikke en bok kor gøy e rette ordet, som sådan, men litt det også.

Og så fikk søknadstekstan mæ til å tenke på bokversjonen av den skuespillergreia kor en skuespiller skal spille noen som skal spille uten å være en god skuespiller, den kunnskapen det kreve å kunne spille dårlig på en måte som e overbevisanes samtidig som du skal spille resten bra. Ikke at det fiktive utgangspunktet e dårlig, men det e nokka med å finne stemmen og det der. Sånne ting som friste til gjenlesing.