Der När vi var samer va stor og ganske overveldanes, e Stinas Jojk en langt mer kompakt bok, innholdet til tross. Stor-Stina, eller «långa lappflickan» som ho også blei kjent som, endte nemlig opp med å være over to meter høy. Et stykke over gjennomsnittshøyden på både samer og ikke-samer, altså.

Boka fortelles gjennom søstra hennes, om kordan ho blir «oppdaga» og får reise rundt i Europa og bli vist fram. Det e en fin historisk framstilling, og den får inn noen stikk til kolonialismen og ikke-samer og dets like, men mest handle den om to søstre og kor vanskelig det kan være når den ene slit med sykdom.

(Min eneste innvendning mot tegnestilen til Mats Jonsson e at det noen ganger e litt vanskelig å se korvidt noen skal være pur ung eller godt voksen, for alle personan ser aldersmessig lik ut. Men sånn ellers like æ det veldig godt!)