Einar replied to Martin Rundkvist's status
@mrundkvist@bookwyrm.social You can by just clicking at the stars.
Norskis bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
Success! Einar has read 38 of 31 books.
@mrundkvist@bookwyrm.social You can by just clicking at the stars.
Heksene tryller med tråd. Dei spinner, vever, syr, heklar og strikkar. Høyrest det sjukt ut? Det er det jo også, men det funkar for det meste godt. Handlinga er lagt til norske og moderne forhold. Litt Harry Potter kopi, men er kanskje vanskeleg å unngå heilt innan denne sjangeren. Det mest irriterande kopi-elementet er antagonisten oldemor. Putt ein V foran og ein T bak, kva får vi då? Panneklask. Har likevel lest bok to på to dagar, so konseptet fengar tydelegvis likevel, særleg sidan klima og økologi er viktige tema i historia.
Jeg har bare lest noen få sider i boka Underskudd, og skjønner allerede at det er en utrolig viktig bok!
Bare hvordan Holten får så tydelig fram at de rådende økonomiske modellene forveksler «pris» med «verdi». Og at mange ting som er verdifulle for mennesker (vennskap, hvile, fuglesang, omsorg +++) ikke har noen pris, og at de derfor får en pris på 0,- i økonomiske beregninger. Altså verdiløst.
Dessuten dette: Økonomi er ikke en nøytral vitenskap. Det bare ser sånn ut fordi tall.
Jeg visste egentlig dette fra før. Men det er så lett å la seg blende av økonomenes skråsikre prognoser og tall med to streker under. Derfor er det så viktig at noen sier det klart og tydelig, og at denne boka blir lest!
@3ivin6 Denne er bra!

The more we learn about fungi, the less makes sense without them. They can change our minds, heal our bodies …
Ein enkel strek og fine teikningar, men ein grufull historie om valdtekt og misbruk av menneske. Den føyer seg i tradisjonen etter Maus, der ein gjennom teikneserien kan setje bilete på korleis ein oppfattar noko. Eit ekte intervju med offeret er utgangspunktet, men ein forstår at dette er teiknaren sin forståing av det som blir fortald. Snubla over denne då eg såg gjennom Mammut-salet, men har no lyst til å finne meir av Gendry-Kim.
The dual stories, told in short, impactful chapters is such a powerful mechanism, and Becky Chambers wields it perfectly.
Both stories are riveting for their own, very different reasons. But both have to do with social justice, and personhood denied.
I found myself getting to the end of one chapter and being oh but I want to stay with this character! only to get embroiled in the other character's chapter immediately.
It's like an anti-cliffhanger. Rather than leaving you hanging, it pulls you in to the next segment, and then pulls you right back into the following.
If you liked The Long Way to a Small, Angry Planet - the previous entry by Becky Chambers, then I can super-recommend this.
‘It must be quite interesting, reading books,’ said Esk. ‘Sort of. Can't you read, Esk?’ The astonishment in his voice stung her. 'I expect so,' she said defiantly. 'I've never tried.'
— Equal Rites by Terry Pratchett (Page 170 - 171)

Arha's isolated existence as high priestess in the tombs of Atuan is jarred by a thief who seeks a special …

The first novel of Ursula K. Le Guin's must-read Earthsea Cycle. "The magic of Earthsea is primal; the lessons of …
Det er vanskeleg å vite kva ein skal tru om ei bok som dette mens ein les ho. Eg kan hugse at eg kjeda meg og var skeptisk undervegs, men eg var open for at boka kunne retteferdiggjere mykje av det til slutt. Og tja, det gjorde ho vel. Eller kanskje er det så lenge sidan at eg har gløymt kor "ille" det var, men eg la ho jo aldri frå meg. Og boka si "McGuffin" var god nok til å halde meg interessert. Men eg tenkte fleire gonger undervegs at Harstad sin forteljarglede nok er større enn mi leseglede.
Deler av boka er definitivt ikkje viktige for historia sin del, og eg kobla nok av i nokre av avsnitta. Men eg trur det er ein del av poenget. Boka går også inn for å vere ein stor roman med mange karakterer og stort spenn i tid og geografi. …
Det er vanskeleg å vite kva ein skal tru om ei bok som dette mens ein les ho. Eg kan hugse at eg kjeda meg og var skeptisk undervegs, men eg var open for at boka kunne retteferdiggjere mykje av det til slutt. Og tja, det gjorde ho vel. Eller kanskje er det så lenge sidan at eg har gløymt kor "ille" det var, men eg la ho jo aldri frå meg. Og boka si "McGuffin" var god nok til å halde meg interessert. Men eg tenkte fleire gonger undervegs at Harstad sin forteljarglede nok er større enn mi leseglede.
Deler av boka er definitivt ikkje viktige for historia sin del, og eg kobla nok av i nokre av avsnitta. Men eg trur det er ein del av poenget. Boka går også inn for å vere ein stor roman med mange karakterer og stort spenn i tid og geografi. Men samtidig så tematiserer ho tid, nostalgi og kva ein vel å gjere med livet sitt. Det er i alle fall dei tankane eg sit igjen med.