User Profile

Proteinet som transporterer oksygen, heter hos blekkspruten hemocyanin. Den aktive gruppen som binder oksygenet, er to kobberatomer som bare klarer å binde ett oksygenmolekyl. Disse kobberatomene sitter dessuten gjemt inne i det enorme molekylet, noe som får en til å mistenke at dette ikke er en særlig effektiv måte å lagre og transportere oksygen på. Forskere har studert hemocyanin hos blekksprutarten Octopus dofleini og har funnet ut at vekten av et slikt molekyl også er noe større enn for hemoglobin. Hemocyaninblod som inneholder oksygen, er blått, men når blodet går tomt for oksygen, mister det blåfargen og blir gjennomsiktig.

I en artikkel på hjemmesiden til senter for sykdomskontroll og -forebygging i USA (Centers for Disease Control and Prevention) fremhever journalist Bryan Breedlove at hemocyanin likevel er en mer effektiv oksygentransportør dersom sjøvann inneholder lite oksygen. I tidligere tider kan sjøvann ha inneholdt betydelig mindre oksygen enn det gjør i dag. Da var kobber trolig mer effektivt for å frakte oksygen, men kobber har blitt stadig mindre effektivt etter hvert som sjøvann har blitt rikere på oksygen. På et tidspunkt må det ha blitt mer fordelaktig for arter som brukte jern til å binde oksygen, mens arter som baserte seg på kobber, må ha blitt akterutseilt. I kalde farvann og i områder med lite oksygen skal det fortsatt være gunstigere å transportere oksygen med kobber. Da snakker vi enten om polhavene eller om områder i dypet som inneholder lite oksygen.

For å oppsummere vil en aktiv blekksprut raskere få oksygenmangel og bli fortere sliten enn arter som får sitt oksygen via jern. De blir altså tidligere utslitt enn fisk og sjøpattedyr som benytter hemoglobin til oksygentransport. Dette fører også til at flyktende blekksprut mye raskere slipper opp for oksygen, men til gjengjeld er de flinke til å kamuflere seg. De har måttet lære seg dette og andre måter å villede fiendene på fremfor å satse på en langvarig flukt. Da er det greit å kunne forsvinne sporløst rett foran øynene på motstanderne, eller i en blekksky.

— Blekksprut by Henning Røed

Vem får incitament att göra saker i en löneskillnad på ett till tusen? De som får tusen gånger mer än ingångslönerna, vad är deras incitament? Att dölja det, tänker jag. Att dölja det faktum att de egentligen inte gör tusen gånger mer än sina anställda. Och håller man på och smusslar sådär kan man inte vara normal. Då blir man en lögnaktig jävel.

— Framtidsministeriet by Kim Stanley Robinson, Nika Abiri (translator) (Page 442 - 443)

Hjälpen kom från alla möjliga konstiga håll. När de stängde ner internet tog sig korrekturläsarnas fackförbund, en organisation med anarkistiska rötter, vilket i sig är jätteroligt, ut ur sina små nischer i förlagsbranchen och tapetserade hela staden med affischer, riktiga affischer på riktiga väggar, som om världen fortfarande var en verklig plats! Och vi påmindes om att begreppet sociala medier egentligen hade en massa innebörder som vi hade glömt bort men kunde ta tillbaka på våra egna villkor, åtminstone ibland. Att helt enkelt tala var det mest kraftfulla sociala mediet som fanns.

— Framtidsministeriet by Kim Stanley Robinson, Nika Abiri (translator) (Page 282)

A few drinks and I begin to appreciate Josh because he is so very attentive. This is a form of flattery that is most convincing, particularly at a party. When I was fourteen I discovered that boys would fall in love with me if listened to everything they said. A strong sense of integrity prohibited me from continuing this form of seduction. And, in addition to integrity, there was the problem of having to continue to listen to them.

— Weird Fucks by Lynne Tillman (Page 104 - 105)

It is well known that stone can think, because the whole of electronics is based on that fact, but in some universes men spend ages looking for other intelligences in the sky without once looking under their feet. That is because they’ve got the time-span all wrong. From stone’s point of view the universe is hardly created and mountain ranges are bouncing up and down like organ-stops while continents zip backward and forward in general high spirits, crashing into each other from the sheer joy of momentum and getting their rocks off. It is going to be quite some time before stone notices its disfiguring little skin disease and starts to scratch, which is just as well.

— Equal Rites by Terry Pratchett, Indira Varma (Narrator), Peter Serafinowicz, and 1 other (Discworld, #3)

Overfloden av ting gjorde det vanskelig å se at det var knapphet på nye tanker, at folks tro var tynnslitt.

— Årene by Annie Ernaux (Page 85)