Einar replied to Nicholas Boyd Isacsson's status
@nichobi@bookwyrm.social Skulle vilja läsa om den. Minns den som läsvärd och tänkvärd.
Norskis bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
This link opens in a pop-up window
15% complete! Einar has read 3 of 20 books.
@nichobi@bookwyrm.social Skulle vilja läsa om den. Minns den som läsvärd och tänkvärd.
Årene Annie Ernaux (2008)
Dette var sommerens store litterære overraskelse. Jeg fant den på en bokhandel i Kristiansund ettersom jeg hadde lest ut den boken jeg hadde med, men vi fortsatt hadde noen dager igjen før hjemreisa. Allerede før jeg rakk å starte den hadde to personer på fediversum sagt at dette var en av de beste bøker de noensinne har lest. Ikke lave forventninger her.
Årene er en slags selvbiografi. En selvbiografi som ikke er en selvbiografi. Boken består i øyenblikk fra starten av etterkrigstiden og fram til i dag. Øyeblikkene er skrevet på en slik måte at det ikke er åpenbart at det er samme person man følger, og kanskje er det til og med riktig å si at man ikke følger en bestemt person, men noe mer abstrakt som Frankrike eller en tidsånd.
Eller et liv. Gjennom at boken er kort, tempoet er høyt, …
Årene Annie Ernaux (2008)
Dette var sommerens store litterære overraskelse. Jeg fant den på en bokhandel i Kristiansund ettersom jeg hadde lest ut den boken jeg hadde med, men vi fortsatt hadde noen dager igjen før hjemreisa. Allerede før jeg rakk å starte den hadde to personer på fediversum sagt at dette var en av de beste bøker de noensinne har lest. Ikke lave forventninger her.
Årene er en slags selvbiografi. En selvbiografi som ikke er en selvbiografi. Boken består i øyenblikk fra starten av etterkrigstiden og fram til i dag. Øyeblikkene er skrevet på en slik måte at det ikke er åpenbart at det er samme person man følger, og kanskje er det til og med riktig å si at man ikke følger en bestemt person, men noe mer abstrakt som Frankrike eller en tidsånd.
Eller et liv. Gjennom at boken er kort, tempoet er høyt, men språket likevel behagelig får man korte innblikk i hvordan en og samme person som lever ett og samme liv forandrer seg. Hvilke håp og drømmer bærer en ung person? Hvordan glemmes drømmene bort mellom småbarn og arbeid? Hvordan ser en aldrende person på de som den etterlater seg? Hvordan skaper man om seg selv i livets alle tider?
Og samtidig forandrer samfunnet rundt en i sitt eget tempo.
På mange måter tror jeg det var rett tidspunkt å lese denne akkurat nå når jeg står midt i livet med småbarn og jobb (og, som det i blant føles, ikke mye annet). Årene er en bok som hjelper med å titte både framover og bakover. Denne skal jeg spare i bokhylla til når jeg trenger den igjen om noen år.
Ända sedan Thomas Moores Utopia (1516) har litterära utopister velat tänka sig drömsamhället som helt befriat från mode. Socialstatistikerna, å sin sida, har i över ett sekel försökt att skapa ett klädprisindex helt befriat från mode. Möjligen får även ett sådant index betecknas som en utopi.
— Varors värde by Rasmus Fleischer, Daniel Berg (Page 222)
"Köttideologin" kring proteinerna hade fått sitt främsta motargument redan 1870-71 då den svältande franska armén besegrats av tyska soldater, effektivt provianterade av en ny "ärtkorv". Utropandet av det tyska kejsardömet 1871 i spegelsalen i Versaille tycktes på samma gång proklamera den politiska potentialen i radikala kvalitetsförändringar av livsmedel genom den moderna, kaloriräknande vetenskapen.
— Varors värde by Rasmus Fleischer, Daniel Berg (Page 122)
@nichobi@bookwyrm.social Har också denna väntande i bokhyllan. Tror att det kommer gå ett tag innan jag hinner börja. Lyssnade på ett intervju med Wengrow och den verkar lovande.
Men vi må gå enda lenger tilbake i tid dersom vi skal finne opphavet til blekksprutens dårlige omdømme. Mye skyldes de særs berømte og populære franske forfatterne Victor Hugo og Jules Verne. Særlig Hugo diktet friskt om blekksprut og spydde edder og galle ut over dem: «En glutinøs masse som er fylt med vilje – hva er vel mer skremmende? Lim fylt med hat.»
— Blekksprut by Henning Røed
A climate crisis novel with a positive twist is nice for a change. And there is a plot. However, the story is too often interrupted not only by technical explanations, which could have been presented in a more integrated manner, but also by quasi-philosophical passages which generally do not contribute anything of value. Would have been 3 stars, but one extra for the good idea.
Begynte å abonnere på Dracula Daily (via substack) i begynnelsen av mai i fjor, men så ramla æ av en gang i september (noen av delan der va uhorvelig lang å lese som epost), så dem har vært ulest i innboksen siden da, men nu har æ fullført 😎
Det va en gøyal måte å lese en bok, sjøl om det også e litt slitsomt når du aldri vet kor mye du skal lese før du åpne eposten (særlig skuffanes om man sett sæ ned for å lese det mens man spis eller nokka, og så e det bare tre korte linjer) – men ser ikke bort fra at æ kan finne på å melde mæ på nokka lignanes en anna gang!
Historien i sæ sjøl va omtrent som forventa, skummel nok til å tidvis gyse litt av, men generelt farget av tidens tann (og all vampyringa som …
Begynte å abonnere på Dracula Daily (via substack) i begynnelsen av mai i fjor, men så ramla æ av en gang i september (noen av delan der va uhorvelig lang å lese som epost), så dem har vært ulest i innboksen siden da, men nu har æ fullført 😎
Det va en gøyal måte å lese en bok, sjøl om det også e litt slitsomt når du aldri vet kor mye du skal lese før du åpne eposten (særlig skuffanes om man sett sæ ned for å lese det mens man spis eller nokka, og så e det bare tre korte linjer) – men ser ikke bort fra at æ kan finne på å melde mæ på nokka lignanes en anna gang!
Historien i sæ sjøl va omtrent som forventa, skummel nok til å tidvis gyse litt av, men generelt farget av tidens tann (og all vampyringa som e kommet etter).

Under 1900-talet blev konsumentprisindex (KPI) till ett allt mer oumbärligt redskap för att förstå och styra samhällsekonomin. Ändå har det …

Domedagsklockan har stannat på några minuter i midnatt. Mary Murphy och hennes anställda på det av FN instiftade Framtidsministeriet gör …
Det tok meg to måneder, men jeg kom meg gjennom. Originalen og Children var høydepunktene, og Messiah trekker scoren litt ned.
Disse bøkene kommer til å leve i hjernen min i mange år, og blir sannsynligvis lest igjen senere, når jeg har latt dem synke inn og jeg har fått lest God Emperor of Dune.
Men først skal jeg ta en liten ferie fra Arrakis og utforske nye verdener.
Far out in the uncharted backwaters of the unfashionable end of the Western spiral arm of the galaxy lies a small unregarded yellow sun. Orbiting this, at a distance of roughly ninety million miles is an utterly insignificant little blue-green planet, whose ape descended life forms are so amazingly primitive that they still think digital watches are a pretty neat idea. This planet has, or had, a problem, which was this. Most of the people living on it were unhappy for pretty much of the time. Many solutions were suggested for this problem, but most of these were largely concerned with the movements of small, green pieces of paper, which is odd, because on the whole, it wasn't the small, green pieces of paper which were unhappy. And so the problem remained, and lots of the people were mean, and most of them were miserable, even the ones with digital watches. Many were increasingly of the opinion that they'd all made a big mistake coming down from the trees in the first place, and some said that even the trees had been a bad move, and that no-one should ever have left the oceans. And then one day, nearly two thousand years after one man had been nailed to a tree for saying how great it would be to be nice to people for a change, a girl, sitting on her own in a small cafe in Rickmansworth suddenly realised what it was that had been going wrong all this time and she finally knew how the world could be made a good and happy place. This time it was right, it would work, and no-one would have to get nalied to anything. Sadly, however, before she could get to a phone to tell anyone, the Earth was unexpectedly demolished to make way for a new hyperspace bypass and so the idea was lost forever.
— The Hitchhiker's Guide to the Galaxy by Stephen Fry, Douglas Adams, Stephen Fry
@nichobi@bookwyrm.social Roligt att höra vad du tycker om den sen!