Biologiens forbannelse uttrykkes klarest og sterkest i Den sidste Messias med sluttappellen «Kjend eder selv – vær ufrugtbare og la jorden bli stille efter Eder». Naturen har utrettet et mirakel med mennesket, vi har spist av kunnskapens frukt, men det har gjort oss hjemløse i naturen. Vi søker ut i naturen, strekker ut våre armer og lengter tilbake til den naturen vi en gang kom fra. Der mening var det samme som hensikt, og også mennesket var hensiktsmessig utrustet i forhold til sine oppgaver. Men løpet er kjørt, vi er hjemløse i naturen, ja, i universet. Vi er redningsløst fanget i vår egen mentale overutrustning, og det eneste svaret vi har, er å avvise vår skjebne ved å forsvinne.

— Å tenke med Zapffe by Dag Olav Hessen