Norskis bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
This link opens in a pop-up window
15% complete! Einar has read 3 of 20 books.
A magical island. A dangerous task. A burning secret.
Linus Baker leads a quiet, …
"Parts of a whole," Linus said. "We all have our issues. I have a spare tire around my middle. His father is Satan. Nothing that can't be worked out if we try hard enough."
— The House in the Cerulean Sea by TJ Klune (Page 250)
Einar
boosted
The opening chapter in the epic Dark Tower series. Roland, …
Fra den første gangen jeg leste The Gunslinger, husket jeg den som en røff bok, åpenbart skrevet av en nittenåring, upolert og uerfaren.
Jeg husket feil. Kanskje ble jeg farget av forordet til King, hvor han forteller om å være nitten år og uerfaren, men med store drømmer. Kanskje fulgte jeg ikke godt nok med mens jeg leste. Kanskje trengte jeg å lese boka på nytt med en viss kjennskap til personene, verdenen og historien. Kanskje (sannsynligvis) er det alt dette.
Det er noe med The Dark Towers sykliske og drømmeaktige struktur som treffer meg, og som treffer meg spesielt godt fordi det er så mye informasjon i denne boka jeg husker fra senere, men ikke herfra. Ordene og setningene jeg for syv år siden husket som et løfte om noe større som kommer, slår meg nå ned i støvlene med en massivitet og en styrke, og selv …
Fra den første gangen jeg leste The Gunslinger, husket jeg den som en røff bok, åpenbart skrevet av en nittenåring, upolert og uerfaren.
Jeg husket feil. Kanskje ble jeg farget av forordet til King, hvor han forteller om å være nitten år og uerfaren, men med store drømmer. Kanskje fulgte jeg ikke godt nok med mens jeg leste. Kanskje trengte jeg å lese boka på nytt med en viss kjennskap til personene, verdenen og historien. Kanskje (sannsynligvis) er det alt dette.
Det er noe med The Dark Towers sykliske og drømmeaktige struktur som treffer meg, og som treffer meg spesielt godt fordi det er så mye informasjon i denne boka jeg husker fra senere, men ikke herfra. Ordene og setningene jeg for syv år siden husket som et løfte om noe større som kommer, slår meg nå ned i støvlene med en massivitet og en styrke, og selv om jeg leser den reviderte 2003-utgaven, er det ufattelig at mesteparten ble skrevet av en jypling.
Helvete, så bra denne boka er. Helvete som jeg gleder meg til hvert sekund av resten.
Einar
boosted
Både kulturelt og biologisk mangfold er truet i en globalisert verden på høygir. I Det …
Et mer generelt spørsmål er om det blir mindre mangfold i verden når antall språk synker, eller om mangfoldet tvert imot kan øke når flere blir i stand til å kommunisere med hverandre. Her finnes det ikke noe enkelt svar, ettersom det kommer an på skalanivået vi bruker. På samme måte som det kulinariske mangfoldet globalt sett er blitt mindre, men større på det individuelle plan, blir enkeltmenneskers livsverden mer mangfoldig når de lærer flere språk. Hvis det imidlertid er de samme språkene som læres overalt, blir det totale mangfoldet likevel redusert.
Einar
boosted
Svært få av oss er late. Og om noen er litt late, er det så farlig? Er det ikke bare miljøvennlig at noen velger å ligge under et tre og se på bladene som blafrer i vinden istedenfor å pusse opp badet?
— Når det ikke går over by Kine Albrigtsen, Marthe Christine Bay, Mari Svenbalrud (Page 71)
Einar
boosted
En kort introduksjon til samenes historie presenterer det samiske urfolkets historie fra de eldste tider til i dag, med hovedvekt …
Einar
boosted
A hero with an incredible talent...for breaking things. A life-or-death mission...to rescue a bag of …
Koste meg. Godt etablert magisystem, akkurat som alle andre sier om Sanderson. Likte figurene godt, og er nysgjerrig på serien videre, og så får vi bare se når/om jeg treffer et metningspunkt for halvskjulte messiaser.
Når jeg tenker meg om, tror jeg at noe av det som gjorde beskrivelsene av magien så lett for meg å henge med på, var at de fleste kreftene vi ser bli brukt er ganske klassiske videospillkrefter, så når vi ser allomantikere bruke forskjellige metaller, kjenner jeg meg igjen fra ganger jeg har vært i flytsonen i spill med liknende krefter – og dermed føles det som at jeg i større grad enn vanlig er en del av historien.
Løs tanke i én helsetning.
Men ja, likte boka.
A magical island. A dangerous task. A burning secret.
Linus Baker leads a quiet, solitary life. At forty, he …
Einar
boosted
Mímir husker ikke hvor gammel han var da han skjønte han ville få problemer med …
Etter klemmen gir pappa meg tre enkle råd. Det første er å bruke prevensjon. Det andre er å holde seg unna trotskister, de er så slitsomme. Det tredje er å aldri legge seg til å sove i snøen når jeg er full, uansett hvor fristende det måtte virke. Selv om du føler deg aldri så varm når du drikker, overlever du ikke en vinternatt ute i Oslo. Jeg lover mamma å ringe, så klyver jeg om bord i toget. Det kjører ut fra stasjonen, og jeg setter meg i restaurantvognen med en øl. Det blir den første av mange.
— Pabbi: En familiesaga om drukkenskap by Mímir Kristjánsson
@nichobi@bookwyrm.social Vad tyckte du? Jag har läst ungefär tvåhundra sidor. Den är intressant och tidvis rolig, men jag har lite svårt att fångas i den just nu (som nog handlar mer om mig än boken?).
Einar
boosted
Qven was created to be a Presger translator. The pride of their Clade, they always …
I really had some hopes for this, but it was… not great. Scifi’s not a subtle genre usually but this book beat you over the head while shouting in a bullhorn. The characters’ actions made no sense, key characters acted completely absurdly, and the shift between voices was irritating. But worst of all was its heavy-handed exercise in insisting on a boring, irritating, aspirationally woke take on pronouns that added nothing to the story. Essentially tumblr tenderqueer fanfic rep lit.
Einar
boosted
Peter Wessel Zapffes filosofi og bøker er mer aktuelle enn noen gang. Dag O. Hessen …
Biologiens forbannelse uttrykkes klarest og sterkest i Den sidste Messias med sluttappellen «Kjend eder selv – vær ufrugtbare og la jorden bli stille efter Eder». Naturen har utrettet et mirakel med mennesket, vi har spist av kunnskapens frukt, men det har gjort oss hjemløse i naturen. Vi søker ut i naturen, strekker ut våre armer og lengter tilbake til den naturen vi en gang kom fra. Der mening var det samme som hensikt, og også mennesket var hensiktsmessig utrustet i forhold til sine oppgaver. Men løpet er kjørt, vi er hjemløse i naturen, ja, i universet. Vi er redningsløst fanget i vår egen mentale overutrustning, og det eneste svaret vi har, er å avvise vår skjebne ved å forsvinne.
Einar
boosted
Beneath the towering bleached ribs of a dead, ancient beast lies New Crobuzon, a squalid …
It was a little hard to grasp China Miévilles style in the beginning. I almost miss an info-dump here and there, especially getting into the book. But I was rewarded for being attentive. The world building is impressive and mostly convincing within the premise of Bas Lag. I am not a big fan of horror myself and I sometimes miss nuances of brightness or order in the chaotic nature of New Crobuzon.
I am fascinated by a good story and the story arcs of Perdido Street Station where a captivating and enthralling read once I grasped them.
It was fun to read an unapologetic Steam Punk novel and Miéville does the genre justice. Overall very enjoyable, if you are not to easily scared.
@gaski Denne høres interessant ut, og som noe som mange kan kjenne igjen seg i, til og med om man ikke kommer fra en gård. For meg som har bodd langt hjemmefra lenge føles det alltid både spesielt og vemodig å besøke hjemplassen.
Einar
boosted
«I femten generasjonar før meg har mine forfedrar lempa stein og slite med jorda slik …
For en bok!
Maria Lavik skriv personlig, men også oversiktlig, om odel, om å høre til et sted, å ha etternavnet sitt og slekta si fra ett sted, men å også være den generasjonen som ikke nødvendigvis vil fortsette. Og ka det gjør med utkants-Norge om for mange mennesker tvihold på stedet dem tilhøre, uten å ville bo der sjøl.
Det e en bok uten bastante svar, om enn et klart standpunkt for egen del, og det fikk mæ til å tenke på kor heldig æ e som har foreldre som flytta fra som ung, og tilbake som eldre, sånn at æ også har nokka å flytte til, etterhvert.
Anbefales på det varmeste.
