User Profile

Der inne ser du den nye nordmannen, topptrent og tarmskylt.

— Saganatt by Frode Grytten (Page 356)

på kveldar som

dette

er eg meir eit ho

enn eit eg

— Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti by Kjersti Wøien Håland

Samisk religion var åpen for nye guder, og samene hadde ingen sentral myndighet som bestemte hva de skulle tro på. Derfor hadde det skjedd ei ganske fri blanding av førkristen og kristen tro som var svært ulik nabofolkenes strenge regime. Man hadde beholdt tro og ritualer rundt formødre og forfedre, hellige steder og gamle guder – samtidig som katolske helligdager ble markert på primstavene, kristne ritualer ble utført, og man ser ut til å ha hatt en særlig respekt for Jomfru Maria. Marias popularitet blant samene kan ha sammenheng med at man så fellestrekk mellom henne og Sáráhkká, ei førkristen gudinne forbundet med svangerskap og fødsel, jentebarn, og ildsted.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

La oss ta sofaen først: omsluttende og belønnende. Timer, planer, drømmer og visjoner, alt tas opp i sofaen som brødsmuler og tikroninger i sprekkene mellom putene og rygglenet. Sofaen er et mellommøbel, hverken stol eller seng, men noe monstrøst et sted imellom. Sofaen dukker opp i alle kulturer i deres mest dekadente fase. Romerrikets sofaer. Mogulrikets sofaer. USAs sofaer. Min kjære sønn, tro aldri at du er sterk nok til å motstå en sofa. Aldri, aldri innbill deg at sofaens tiltrekningskraft ikke gjelder deg. Vokt deg for sofaen, velg alltid en stol om mulig, eller sett deg på gulvet. Sofaen vil drenere deg for kraft og vilje.

— Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998 by Jonas Hansen Meyer

Du må bli et menneske som feirer din egen bursdag.

Du må selv ta kontrollen.

Ambivalente mennesker orker ikke å feire bursdag. Du vet sikkert ikke engang hva «ambivalent» betyr, men det er mennesker som egentlig har lyst til å feire bursdag, men så orker de ikke. De orker ikke tanken på å sende ut invitasjoner, for kanskje A sier nei, og hvis man inviterer B, så burde man også invitere C, og kanskje D ikke går overens med E og F, og kanskje ingen gidder å komme. Derfor dropper ambivalente mennesker bursdagsfeiringen. De er patetiske. De orker ikke se bursdagsgjestene i øynene og innse at ja, det er dette som er menneskene i mitt liv, for den erkjennelsen er smertefull, men jeg vil at du skal tåle den smerten.

Du må la bursdagsfeiringens konfronterende smerte gjennomstrømme deg.

Du må selv sende ut invitasjonene i engstelig forventning.

Du må tenne dine egne lys.

Du må væte din egen bløtkakebunn og kjevle ditt eget marsipanlokk. Poenget er ikke å gjøre deg til konditor. Jeg sier dette for å vekke deg.

— Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998 by Jonas Hansen Meyer