@mvrkws@bookwyrm.social Dette er jo en klassiker. Så den når den var oppsatt på teater i Oslo. Tror at vi har boka hjemme også.
User Profile
Nordmann bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
This link opens in a pop-up window
Einar's books
2024 Reading Goal
90% complete! Einar has read 18 of 20 books.
User Activity
RSS feed Back
Einar reviewed En isbjörns memoarer by Yōko Tawada
Tre isbjörnar.
4 stars
Jag känner igen namnet på författaren enbart då jag delade lägenhet (källare) med en äldre student vars litteraturtidsskrift gav ut norska översättningar av Yoko Tawadas dikter.
En isbjörns memoarer var en rolig och underhållande bok som följer tre olika isbjörnar och deras relation med människan: en författare, en cirkusartist och isbjörnen Knut. Isbjörnerna har tidvis mänskliga drag och boken leker med vad som är mänskligt och vad som inte är det. Det känns som en bok som skulle kunna analyseras i djupet, men jag läste den i huvudsak som en rolig, underfundig och underhållande bok. Den fick mig att skratta flera gånger särskild i de sekvenser där relationen mellan djur och människa ifrågasattes.
Andreas H.O. finished reading Johndoe – Ja Takk Til Trøbbel by Maria Can (Norske Albumklassikere, #064)
Her er eg ikkje habil sidan eg både har støtta boka med pengar og er intervjuobjekt, men ein fin gjennomgang av eit av mine absolutte favorittband sin spede oppstart – inkludert nokre perspektiv frå ein rockehungrig 15-åring inst i Sognefjorden.
Einar quoted The House in the Cerulean Sea by TJ Klune
"Parts of a whole," Linus said. "We all have our issues. I have a spare tire around my middle. His father is Satan. Nothing that can't be worked out if we try hard enough."
— The House in the Cerulean Sea by TJ Klune (Page 250)
Lars SGS reviewed The Gunslinger (Dark Tower) by Stephen King
The opening chapter in the epic Dark Tower series. Roland, the …
Gjensyn
5 stars
Fra den første gangen jeg leste The Gunslinger, husket jeg den som en røff bok, åpenbart skrevet av en nittenåring, upolert og uerfaren.
Jeg husket feil. Kanskje ble jeg farget av forordet til King, hvor han forteller om å være nitten år og uerfaren, men med store drømmer. Kanskje fulgte jeg ikke godt nok med mens jeg leste. Kanskje trengte jeg å lese boka på nytt med en viss kjennskap til personene, verdenen og historien. Kanskje (sannsynligvis) er det alt dette.
Det er noe med The Dark Towers sykliske og drømmeaktige struktur som treffer meg, og som treffer meg spesielt godt fordi det er så mye informasjon i denne boka jeg husker fra senere, men ikke herfra. Ordene og setningene jeg for syv år siden husket som et løfte om noe større som kommer, slår meg nå ned i støvlene med en massivitet og en styrke, og selv om jeg …
Fra den første gangen jeg leste The Gunslinger, husket jeg den som en røff bok, åpenbart skrevet av en nittenåring, upolert og uerfaren.
Jeg husket feil. Kanskje ble jeg farget av forordet til King, hvor han forteller om å være nitten år og uerfaren, men med store drømmer. Kanskje fulgte jeg ikke godt nok med mens jeg leste. Kanskje trengte jeg å lese boka på nytt med en viss kjennskap til personene, verdenen og historien. Kanskje (sannsynligvis) er det alt dette.
Det er noe med The Dark Towers sykliske og drømmeaktige struktur som treffer meg, og som treffer meg spesielt godt fordi det er så mye informasjon i denne boka jeg husker fra senere, men ikke herfra. Ordene og setningene jeg for syv år siden husket som et løfte om noe større som kommer, slår meg nå ned i støvlene med en massivitet og en styrke, og selv om jeg leser den reviderte 2003-utgaven, er det ufattelig at mesteparten ble skrevet av en jypling.
Helvete, så bra denne boka er. Helvete som jeg gleder meg til hvert sekund av resten.
Et mer generelt spørsmål er om det blir mindre mangfold i verden når antall språk synker, eller om mangfoldet tvert imot kan øke når flere blir i stand til å kommunisere med hverandre. Her finnes det ikke noe enkelt svar, ettersom det kommer an på skalanivået vi bruker. På samme måte som det kulinariske mangfoldet globalt sett er blitt mindre, men større på det individuelle plan, blir enkeltmenneskers livsverden mer mangfoldig når de lærer flere språk. Hvis det imidlertid er de samme språkene som læres overalt, blir det totale mangfoldet likevel redusert.
funkel quoted Når det ikke går over by Kine Albrigtsen
Svært få av oss er late. Og om noen er litt late, er det så farlig? Er det ikke bare miljøvennlig at noen velger å ligge under et tre og se på bladene som blafrer i vinden istedenfor å pusse opp badet?
— Når det ikke går over by Kine Albrigtsen, Marthe Christine Bay, Mari Svenbalrud (Page 71)
Einar wants to read Saganatt by Frode Grytten
Aslak Raanes wants to read En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)
En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)
En kort introduksjon til samenes historie presenterer det samiske urfolkets historie fra de eldste tider til i dag, med hovedvekt …
Lars SGS reviewed Mistborn: The Final Empire by Brandon Sanderson
I dag har jeg lært at "pewter" ikke har et norsk navn
4 stars
Koste meg. Godt etablert magisystem, akkurat som alle andre sier om Sanderson. Likte figurene godt, og er nysgjerrig på serien videre, og så får vi bare se når/om jeg treffer et metningspunkt for halvskjulte messiaser.
Når jeg tenker meg om, tror jeg at noe av det som gjorde beskrivelsene av magien så lett for meg å henge med på, var at de fleste kreftene vi ser bli brukt er ganske klassiske videospillkrefter, så når vi ser allomantikere bruke forskjellige metaller, kjenner jeg meg igjen fra ganger jeg har vært i flytsonen i spill med liknende krefter – og dermed føles det som at jeg i større grad enn vanlig er en del av historien.
Løs tanke i én helsetning.
Men ja, likte boka.
Einar started reading The House in the Cerulean Sea by TJ Klune
The House in the Cerulean Sea by TJ Klune
A magical island. A dangerous task. A burning secret.
Linus Baker leads a quiet, solitary life. At forty, he lives …
Etter klemmen gir pappa meg tre enkle råd. Det første er å bruke prevensjon. Det andre er å holde seg unna trotskister, de er så slitsomme. Det tredje er å aldri legge seg til å sove i snøen når jeg er full, uansett hvor fristende det måtte virke. Selv om du føler deg aldri så varm når du drikker, overlever du ikke en vinternatt ute i Oslo. Jeg lover mamma å ringe, så klyver jeg om bord i toget. Det kjører ut fra stasjonen, og jeg setter meg i restaurantvognen med en øl. Det blir den første av mange.
— Pabbi: En familiesaga om drukkenskap by Mímir Kristjánsson
Einar replied to Nicholas Boyd Isacsson's status
@nichobi@bookwyrm.social Vad tyckte du? Jag har läst ungefär tvåhundra sidor. Den är intressant och tidvis rolig, men jag har lite svårt att fångas i den just nu (som nog handlar mer om mig än boken?).
Emily Gorcenski finished reading Translation State by Ann Leckie (Imperial Radch)
I really had some hopes for this, but it was… not great. Scifi’s not a subtle genre usually but this book beat you over the head while shouting in a bullhorn. The characters’ actions made no sense, key characters acted completely absurdly, and the shift between voices was irritating. But worst of all was its heavy-handed exercise in insisting on a boring, irritating, aspirationally woke take on pronouns that added nothing to the story. Essentially tumblr tenderqueer fanfic rep lit.
Biologiens forbannelse uttrykkes klarest og sterkest i Den sidste Messias med sluttappellen «Kjend eder selv – vær ufrugtbare og la jorden bli stille efter Eder». Naturen har utrettet et mirakel med mennesket, vi har spist av kunnskapens frukt, men det har gjort oss hjemløse i naturen. Vi søker ut i naturen, strekker ut våre armer og lengter tilbake til den naturen vi en gang kom fra. Der mening var det samme som hensikt, og også mennesket var hensiktsmessig utrustet i forhold til sine oppgaver. Men løpet er kjørt, vi er hjemløse i naturen, ja, i universet. Vi er redningsløst fanget i vår egen mentale overutrustning, og det eneste svaret vi har, er å avvise vår skjebne ved å forsvinne.