When we say that fiction can speak the truth more deeply, and that the best books leave you deeply changed, this novel is what we mean. It’s a hard read - not a word is out of place and Han Kang’s writing is among the most skilled I’ve ever read - but because of what her words bring to life. But, please, read it.
User Profile
Norskis bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
This link opens in a pop-up window
Einar's books
2026 Reading Goal
83% complete! Einar has read 26 of 31 books.
User Activity
RSS feed Back
benwerd@bookwyrm.social reviewed Human Acts by Han Kang
Einar finished reading Rabbi Marcus Ehrenpreis obesvarade kärlek by Göran Rosenberg
Det mässianska och allmänmänskliga draget i Ehrenpreis judendom blir i själva verket alltmer framträdande ju mer mänskligt monstruös den judiska katastrofen visar sig vara, eftersom han inte ser det som en katastrof för judarna enbart utan som en katastrof för människosläktet. Han kunde därför heller inte, som Valentin, föreställa sig en "restlös" eller slutgiltig lösning på judefrågan som inte hängde samman med lösningen av "de stora världsfrågorna, den sociala frågan, den mellanfolkliga frågan", och inte minst den för Ehrenpreis centrala frågan om hur majoriteter och minoriteter skulle kunna fås att leva samman
— Rabbi Marcus Ehrenpreis obesvarade kärlek by Göran Rosenberg (Page 401)
cmyrland finished reading Peer Gynt by Henrik Ibsen
Man blir sittende igjen med mange tanker etter å ha lest Peer Gynt. Hvem hadde han vært i vår tid? En skruppelløs løgner som svikter alle rundt seg, og bruker hver eneste anledning til å berike seg selv på andres bekostning... Hmm.
Etterordet til Thomas Hylland Eriksen er fantastisk og stiller mange spørsmål om vår tid og vår tids Peer Gynt-er, selv om teksten allerede er over 20 år gammel.
Har du ikke lest den enda, er det bare å sette i gang!
SK Gaski quoted Kun til navlen by Kyrre Andreassen
Hun bruker alle krefter på å holde munn slik at han skal snakke videre, det er ulidelig.
— Kun til navlen by Kyrre Andreassen, Linea Maja Ernst (Page 64)
Einar replied to Eivind (like the Terrible)'s status
@3ivin6 Her er forresten artikkelen jeg nevnte tidligere.
I takt med att klyftan mellan "judarna" och världen vidgades, vidgades den också mellan judar och judar. Mellan valet att bli en nation "att stupa för" och valet att förbli ett folk mitt ibland folken, med ett andligt arv att förvalta och en andlig uppgift att fylla, uppstod en inomjudisk konflikt som under några år kunde te sig livsavgörande.
— Rabbi Marcus Ehrenpreis obesvarade kärlek by Göran Rosenberg (Page 205)
Å lage medier som er finansiert av annonser, er ikke noe nytt. Allerede på 1800-tallet fant noen smarte avisfolk ut at de kunne lage gratis aviser. I stedet for at folk betalte penger i aviskiosken eller abonnerte for å få avisa i postkassa, kunne de trykke mange flere annonser, og så gi avisa bort gratis.
De fant snart ut at hvis de delte ut avisene gratis på gata, ville mange ha dem, og jo flere lesere som tok dem med seg, jo mer kunne de kreve fra annonsørene. Dermed var det viktig for dem å få så mange som overhodet mullig til å plukke med seg avisa.
Etter en stund hadde alle gratisavisene fått forsider som var ganske forskjellige fra de vanlige avisene. Når du nærmet deg en bunke på gata, ville du se store overskrifter om kidnappinger, drap, overfall, utroskap og kjendissladder. Høres det kjent ut? Dette er den typen innhold som snakker til elefanthjernen, og da er det mer sannsynlig at folk plukker opp avisa av nysgjerrighet.
— Hvem styrer feeden min? by Bår Stenvik (Page 52)
Kjerstin finished reading Jæger: En rekonstruksjon by Ketil Bjørnstad
No trur eg kanskje eg har fått nok av kristianiabohemen for ei stund. Eg måtte skumme gjennom dei mange sidene med referat frå diskusjonane i Studentersamfunnet. Og sjølv om dei hadde mykje interessant for seg, så er det jo ei lette å leve i ei tid der trugslar om sjølvmord ikkje er den føretrekte måten å handtere alle livets problem på.
Boka har styrkt meg i trua på at dei som snakkar om kor viktig det er å vere seg sjølv, ikkje anar kva dei snakkar om. Jægers fremste livsprosjekt, såvidt eg kan sjå, var å leve sant, vere tru mot seg sjølv og skrive sitt liv. Det inntrykket eg først og fremst sit att med, er kor utruleg sjølvopptatt han var. Det kjenner eg att fordi eg er slik sjølv, men eg håpar og trur at eg er litt flinkare til å skjule det, og eg kan ikkje …
No trur eg kanskje eg har fått nok av kristianiabohemen for ei stund. Eg måtte skumme gjennom dei mange sidene med referat frå diskusjonane i Studentersamfunnet. Og sjølv om dei hadde mykje interessant for seg, så er det jo ei lette å leve i ei tid der trugslar om sjølvmord ikkje er den føretrekte måten å handtere alle livets problem på.
Boka har styrkt meg i trua på at dei som snakkar om kor viktig det er å vere seg sjølv, ikkje anar kva dei snakkar om. Jægers fremste livsprosjekt, såvidt eg kan sjå, var å leve sant, vere tru mot seg sjølv og skrive sitt liv. Det inntrykket eg først og fremst sit att med, er kor utruleg sjølvopptatt han var. Det kjenner eg att fordi eg er slik sjølv, men eg håpar og trur at eg er litt flinkare til å skjule det, og eg kan ikkje la vere å tenkje at Jæger truleg ville vore ein lykkelegare mann om han også hadde prøvd litt meir på det. Han står fram som ein kunstnarsjel i den forstand at han nekta å tilpasse seg verda i sjølv den aller minste grad, og det kan ein ha stor respekt for, men eg har vanskar med å sjå at han oppnådde noko ved det. Det kjem spesielt tydeleg fram i det som står om skrivinga hans, der det blir openbert at skrivinga truleg ville gått lettare, og bøkene ville blitt betre, om han hadde hatt ein redaktør eller hadde nedverdiga seg til å diskutere skrivinga med nokon i staden for å gå seg heilt vekk i sitt eige hovud.
Eit interessant lite sidespor er det vesle som står om korleis pressa fungerte på den tida. Jæger var berre ein av mange skandinavar som prøvde å halde liv i seg på kontinentet ved å sende «korrespondentbrev» til avisene heime, og det går tydeleg fram at det ikkje fall han inn å gjere noko anna enn å bla i dei franske avisene for å sjå om det var noko der han kunne vidareformidle. Det er mykje klaging på media i dag, men eg kjenner meg overtydd om at journalistikken er lysår betre i dag enn ved førre århundreskifte.
Einar replied to Eivind (like the Terrible)'s status
@3ivin6 Denne har jeg også vært nysgjerrig på å lese. Leste en veldig positiv anmeldelse på svenske Natursidan.se
Einar started reading Rabbi Marcus Ehrenpreis obesvarade kärlek by Göran Rosenberg
For eksempel ble en stor mengde interne dokumenter fra Facebook lekket av en ansatt ved navn Frances Hagen i 2021. Den gangen ble det mye oppstuss i mediene, fordi dokumentene viste at Facebook og Instagram var klar over mange problemer ved siden egen virksomhet uten å gjøre noe med det. De interne rapportene viste at konspirasjonsteorier og falske nyheter kunne være en fare for demokratiet, og likevel tok de ingen grep for å begrense spredningen av hatsk innhold.
(...) I tillegg avslørte de lekkede dokumentene selskapets undersøkelser om tenåringsjenters bruk av Instagram. Facebooks egne folk innrømte i rapportene at tjenesten var ødeleggende for selvbildet for en stor del av brukerne. Likevel tok ikke Facebook grep for å minske skadevirkningene.
— Hvem styrer feeden min? by Bår Stenvik (Page 30)
Rudi finished reading Mesterboken by Jean Tauler
Denne boka skryt av å ha vore ein viktig inspirasjon for både Luther og Hauge, og sjølve omsetjinga er gjort av Hans Nilesen Hauge. At han i tillegg ikkje var så stor, gjorde at mi interesse var vekka. Dette er ei historie om ein "mester" som blir belært av ein lekmann i korleis å vere ein god kristen, og dette premisset er sjølvsagt interessant i ei tekst frå 1300-talet. Men historia er ikkje så interessant, og om ein ikkje er påskrudd frekvensen i slike teologiske skrifter, er det vanskeleg å sjå korleis dei er inspirerande. Eit høgdepunkt er kanskje at lekmannen formulerer sine levesetninger alfabetisk, med ca. ein regel per bokstav i alfabetet. Tru korleis dei har handsama dette i omsetjinga frå tysk.
SK Gaski quoted Etter Sapfo by Oda Malmin
For Lina Poletti likna skodespelarinner verb som enno ikkje var bøygde: Dei bar i seg det rusande potensialet for kva dåd, kva påbod, kva framtid som helst. Det var ved deira djerve hender at eit objekt skulle bere handlinga. Kva slags ung, heroisk poet ville vel ikkje henge ved sceneinngangen drøymande om skodespelarinner?
— Etter Sapfo by Oda Malmin, Selby Wynn Schwartz (Page 76)
Den her boka e så godt oversatt at æ får helt hjerteflimmer av det.












