User Profile

Thomas Müntzer is a person that stuck around in my memory after reading the historical thriller Q by the Luther Blisset Collective some fiftheen years ago.

Why does a fanatic preacher from the 16th century that led a failed peasant rebellion in Southern Germany interest me?

I think it is something like this: I grew up in a not very strict, but religious and chuch-going family. When we moved my parents got to know many of their friends in church. We probably never learnt anything about the reformation there, but when I did in school and during my Confirmation we only learned about Luther.

I was an adult when I learned that the reformation included a multitude of movements and thinkers, many which were in opposition to Luther in many ways, but which has largely been forgotten in the official retelling of the event. This also opened up the reformation as an historical period and I discovered that it was way more interesting than I first thought and that is worth looking into for all who are interested in historical change.

Getting to know Thomas Müntzer (and many of the other movements) also showed me that Luther maybe wasn't as amiable of a thinker as I first thought and that there has been movements earlier in history that has in some form or another strived for a more equal society (the English Levellers and Diggers piques my interest in the same way, even should I trust Drummond there may be a loose links from the German Anabaptists).

The story of Thomas Müntzer is also the story of those who lost and thus didn't get to write the history. The loosers of history is almost always interesting.

So what entices me is an image of a priest in his robes and one of these flat-top hats that goes over the ears, standing on a hill, swinging a sword while he slanders the princes for ruining the life of the common people in his best German while the peasants of Thuringia stands behind him and the paid mercenaries of the German nobility stands on the other?

Yes. I think so.

And probably the image isn't entirely true. What is clear from Drummonds book is that we know some things about Thomas Müntzer, but because not much has been saved of his books and letters (and that the DDR government managed to gift some of his letters to Stalin on his seventieeth birthday) there is so much we simply can't know.

Maybe this is one of the reasons that many have been interested in Müntzer, including Friedriech Engels which wrote a book on the German Peasants War, that beyond what is solid facts we can project a little bit of what we like onto him?

@Sandra@wyrms.de Renberg er en norsk forfatter som jeg faktisk aldri har lest, men som enda var en som ga ut bøker i mine unge voksenår. Det er egentlig rart. Mange av mine jevnaldrende (som leste (som ikke utelukkende leste fantasy)) likte bøkene hans, men kanskje også derfor. Jeg burde nok lese flere av dem (Frode Grytten er en annen slik forfatter som debuterte mens jeg var i 15-20 årene, som mange jeg kjente leste, men som jeg ikke har lest før i fjor).

Det finns visst fem bøker om Jarle Klepp. Jeg leser nok ikke alle, men fortsetter kanskje om jeg liker denne nok (og det virker lovende så langt). Jeg har litt dårlige muligheter til å låne dem her på norsk og jeg har litt blandet følelse for å lese norske bøker i svensk oversettelse (selv om jeg har gjort det). Må sjekke om biblioteket her har dem på norsk, det har de jo i blant.

Lästa denna pga min son läste den i svenskan (trean på gymnasiet). Väldigt fin bok! Mest om hur det är att vara tonåring - om vänskap, förälskelse, sexualitet, föräldrar. Möjligen framställs killarna, som mest är lite äldre o jobbar på stålverket - ganska primitiva. Ingen direkt handling, man får mest följa en grupp under nåt år. Ett annorlunda uttryck som förekommer flera ggr: "den andre" - i en dialog t ex istället för att upprepa namnet. Tror unga vuxna har mest behållning av denna, jag är lite för gammal kanske.

Vanskelig å forstå såpass gamle teologiske tekster, men leste den sammen med Andrew Drummonds biografi over Müntzer så det ble lettere. Leste de forskjellige utdragene i samband med at de ble referert i biografien.

Syntes at det var morsomt at Luther gjennomgånde ble omtalt som "Doctor Liar".

Jag trodde först det var relaterat till "En ond man" av Hasse Alfredsson - men det är nog inte mer än att det handlar om statare på 30-40-talet i Skåne. Och att nån blir mördad. Detta är en biografi om en statare och en mycket tragisk händelse. Det är lite intressant men lyckas inte "fånga mig" riktigt. Lärde mig iaf om statarsystemet, Gunnar Sträng, minervaugglan och ordet "astenisk" som används flitigt.

Det er ikkje så mykje å seie her anna enn at boka er solid avgrensa, godt dokumentert, og gir eit presist innblikk i Iran gjennom 1900- og 2000-talet. Forfattaren viser korleis Iran heile vegen har vorte hersa med og kontrollert av ulike stormakter, og gjennom deira handlangarar i den iranske eliten. Folkestyret og sjølvstyret har vore skadelidande kvar gong, ikkje minst i kuppet mot den folkevalte nasjonalisten Mohammed Mossadeq i 1953, støtta av britisk og amerikansk etterretning.

Perioden frå 1953 til 1979 er dessutan også interessant, og viser kor hovudlaus strategien om å kjempe for ei tilbakevending til det blodtørstige Pahlavi-kongedynastiet er. Iran var eit helvete for både minoritetar og opposisjon under sja-styret. Det er ikkje slik at diktaturet vart innført først i 1979.

Perioden med prestestyret er også godt dekka. Både prestestyret sin sementering av makta gjennom 1980-talet, kor dei knuste det som var av opposisjon til venstre, men også den håplause kampen mot Saddam Husseins Irak, som var støtta av nærmast heile regionen + USA. Perioden med reformvennleg leiing i landet frå 1997 til 2005 er også interessant, og viser at ein truleg hadde eit rom for å gjera Iran til ein meir "normal" aktør i det internasjonale systemet. Den sjansen greip ein ikkje.

Boka her vil eg verkeleg tilråde folk som skulle ønske dei visste meir om Iran no som Epstein-regimet sine rakettar regnar over dei. Eg kan garantere at du vil bli klokare.