Inget problem att få många böcker lästa med dessa Novellix-böckerna. Med 46 små sidor tog det ungefär en folköl att plöja genom denna. Liten novell av Ursula K. LeGuin som beskriver hur hoppet kan leva kvar, även när inte mycket annat liv finns. En mycket roligare LeGuin än vad jag minns att hon brukar vara.
User Profile
Norskis bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
This link opens in a pop-up window
Einar's books
2024 Reading Goal
Success! Einar has read 21 of 20 books.
User Activity
RSS feed Back
Under the regime of surveillance capitalism, the corporation's scientists are not recruited to solve world hunger or eliminate carbon-based fuels. Instead, their genius is meant to storm the gates of human experience, transforming it into data and translating it into a new market colossus that creates wealth by predicting, influencing, and controlling human behavior.
Den norske stat så overbevist om sin moralske overlegenhet at den også makter å overbevise sine innbyggere om nettopp den. Den norske stat med sine tusenvis av tentakler der ute og som styrer sjøltillita til dens innbyggere: Sjøl om vi skulle ha gjort feil opp gjennom historia, var våre feil, fordi de var norske feil, av et mindre alvorlig kaliber enn for eksempel franske eller britiske eller amerikanske feil. Vi er norske, dermed kan vi ikke ha ei historie å skamme oss over. Vi er verdens lillebror, og lillebror er unnskyldt. Han kløner det til innimellom, men han er lavere og mindre sterk enn alle de andre, han må få lov til uvørent å skade og utradere kulturen til et par befolkningsgrupper.
Jeg hører den norske stats stemme.
Jeg hører det mylderet av stemmer som er den norske stat.
Det er typisk norsk å … myrde sine minoritetskulturer.
Det er typisk norsk å påstå med sjølsikker mine at vårt land er homogent og var det frem til 1970-tallet.
Det er typisk norsk å assimilere.
Det er typisk norsk å ignorere.
Det er typisk norsk å usynliggjøre.
Einar finished reading Ett nytt Atlantis by Ursula K. Le Guin (Novellix, #108)
@Rudi@bookwyrm.social Denne har jeg i bokhylla, har lest noen ganger, men har aldri lest originalen. Fint å høre at den er verdt det! Får lete opp den.
funkel reviewed Nyanser av svart by Harald Fossberg
Nyansert om svartmetall
5 stars
Boken tar for seg den norske black metal-scenen som oppsto rundt midten av 80-tallet. Boken legger vekt på hvordan musikken, stiluttrykket og de ulike bandene vokste fram, og det er langt mindre fokus på de kriminelle handlingene som dominerte mediebildet på 90-tallet. Her er det mer om fanziner, tapetrading, musikalske inspirasjonskilder, miljøet rundt platebutikken Helvete, og ganske mange interessante og ofte morsomme anekdoter fra de som var i miljøet på den tida.
Synes det er tankevekkende hvor unge disse folka var. Mange startet band som 15-16-åringer, med instrumenter kjøpt for konfirmasjonspengene. Det er verdt å ha i bakhodet når man ser tilbake på den tida.
Det er også bemerkelsesverdig at Mayhem var så innflytelsesrike enda de spilte svært få konserter og ikke ga ut et fullengdes album før i 1994, da de hadde eksistert som band i ti år. Med så mange problemer de har møtt er det imponerende at …
Boken tar for seg den norske black metal-scenen som oppsto rundt midten av 80-tallet. Boken legger vekt på hvordan musikken, stiluttrykket og de ulike bandene vokste fram, og det er langt mindre fokus på de kriminelle handlingene som dominerte mediebildet på 90-tallet. Her er det mer om fanziner, tapetrading, musikalske inspirasjonskilder, miljøet rundt platebutikken Helvete, og ganske mange interessante og ofte morsomme anekdoter fra de som var i miljøet på den tida.
Synes det er tankevekkende hvor unge disse folka var. Mange startet band som 15-16-åringer, med instrumenter kjøpt for konfirmasjonspengene. Det er verdt å ha i bakhodet når man ser tilbake på den tida.
Det er også bemerkelsesverdig at Mayhem var så innflytelsesrike enda de spilte svært få konserter og ikke ga ut et fullengdes album før i 1994, da de hadde eksistert som band i ti år. Med så mange problemer de har møtt er det imponerende at de består som band den dag i dag, og de fortjener egentlig sin egen bok.
Rudi finished reading Jernvognen by Stein Riverton
Eg hadde lese Jason sin teikneserieutgåve frå før, så eg hugsa deler av plottet - men det var mykje som var nytt for meg, eller som ikkje hadde fanga opp tidlegare. Dette er ei tidleg norsk krimbok, men ho er også nesten ein psykologisk thriller. Eg vil ikkje seie så mykje meir om plottet, men det er rart at dette ikkje er blitt laga film av.
Rudi finished reading Jernvognen by Jason
Etter å he lese romanen av Riverton/Elvestad, måtte eg tilbake til teikneserien som eg las for ganske mange år sidan. Den gong då gjorde han inntrykk på meg, men eg gløymte fort detaljane i historia. Og eg trur kanskje at teikneserieformatet er litt for "raskt" for denne historia, om ein ikkje stoppar opp sjølv mellom rutene. Det er ein del detaljar og "stemningar" i historia som går tapt i overgangen, samtidig som Jason si tolking også gjer noko med historia. Men framover vil eg nok helst anbefale originalen, så kan ein heller lese denne etterpå.
funkel reviewed Nyanser av svart by Harald Fossberg
Einar replied to Owl of Minerva's status
@Owl_of_Minerva@bookwyrm.social Den ser jeg fram mot. Hørte den diskusjonen om boka som var på Everyday Anarchism avsnitt #48 og #51 og de var også ganske kritiske, og har betydelig bedre forkunskaper enn meg. Jeg gjetter at jeg også hadde vært mer kritisk om jeg hadde visst mer. Forsto det som at det var ment å bli 3 bøker og det må ha påvirket resultatet noe.
Jeg leste Hariris Sapiens for flere år siden og likte den veldig godt, men den var de jo veldig kritiske til, så nå lurer jeg på om jeg må lese om den før det går alt for lang tid.
SK Gaski finished reading Say Nothing by Patrick Radden Keefe
Som alle som følge mæ på mastodon kanskje har fått med sæ e æ over mæ av begeistring av den her boka, og det e en bok æ e utrolig glad for at æ hørte som lydbok, fordi opplesinga til Matt Blaney levendegjorde historien på en måte som aldri i verden hadde skjedd om æ leste den sjøl. Språket, tonefallet, variasjonen i uttale når det blei sitert fra folk. Min eneste innvending e at i den siste tredjedelen, omtrent, va det en del rare småpauser i lesinga, som burde vært redigert bort for bedre flyt. Og den eneste ulempen med å høre lydboka e at det tydeligvis e et omfattanes fotnoteverk i boka, som æ dermed gikk helt glipp av. Det va, ifølge etterordet, brukt for å nyansere historien der Radden Keefe for narrativet sin del holdt sæ til én mulig forklaring, så det kan hende æ plukke opp boka …
Som alle som følge mæ på mastodon kanskje har fått med sæ e æ over mæ av begeistring av den her boka, og det e en bok æ e utrolig glad for at æ hørte som lydbok, fordi opplesinga til Matt Blaney levendegjorde historien på en måte som aldri i verden hadde skjedd om æ leste den sjøl. Språket, tonefallet, variasjonen i uttale når det blei sitert fra folk. Min eneste innvending e at i den siste tredjedelen, omtrent, va det en del rare småpauser i lesinga, som burde vært redigert bort for bedre flyt. Og den eneste ulempen med å høre lydboka e at det tydeligvis e et omfattanes fotnoteverk i boka, som æ dermed gikk helt glipp av. Det va, ifølge etterordet, brukt for å nyansere historien der Radden Keefe for narrativet sin del holdt sæ til én mulig forklaring, så det kan hende æ plukke opp boka i tekstversjon for å lese mæ opp på akkurat det. (Og om du e en mer kritisk leser enn mæ kan det kanskje dermed være en idé å ha boka i begge formater om man vil være ekstra nerdate.)
Men uansett og alt i alt, for en bok! Den består av forskjellige tråder innafor The Troubles, og det va noen steder kor æ gikk litt i surr på navn og å huske kæm som va kæm, men generelt e det nærmest overraskanes oversiktlig. Æ vet at noen har laga en tv-serie av det, men det skjønne æ knapt kordan kan være verdt å se, for noen ting burde være i en bok, med plass til å folde sæ ut.
marionline reviewed Unmasking Autism by Devon Price
Helpful Book
5 stars
It was a very helpful read. To learn more about autism I started to read books and this one helped me immensely. It focuses on how autistic people mask and why they mask their autistic traits. Also, it explains why anyone who is not a "white, rich boy" has a hard time to get an official diagnosis even today. Also it comes with lots of helpful, handy exercises to put off the masks one has been wearing. Some parts of the book are a bit lot focused on the situation in the US - you may want to find data or statistics about your country-, yet, that's understandable given the author origin.
Einar rated The dawn of everything : a new history of humanity: 4 stars
Så forskjellige er vi ikke.
Dette var en interessant bok. Den var overraskende lettlest uten at jeg fant sitatvennlige avsnitt på annenhver side. Bokens store prosjekt er å skisse på en fortelling av vår fortid som skiller seg fra den vanlige eurosentriske fortellinga der man blikket man ser fortiden med er farget av det kapitalistiske samfunnet vi lever i og hva som er politisk mulig nå — og dermed gi en annen fortelling av hvem vi er (gjetter jeg).
Jeg har alt for lite bakgrunn i feltet til å bedømme om argumentene som legges fram er godt underbygde eller ikke. Det er vanskelig når man skriver om en tid som ligger så langt tilbake at man ikke har tilgang til hvordan de som levde da så på seg selv, man kan bare anta. De påpeker flere steder at andre forskere har tolket funn utifra sin egen samtid, sikkert med fare for å snuble i samme …
Dette var en interessant bok. Den var overraskende lettlest uten at jeg fant sitatvennlige avsnitt på annenhver side. Bokens store prosjekt er å skisse på en fortelling av vår fortid som skiller seg fra den vanlige eurosentriske fortellinga der man blikket man ser fortiden med er farget av det kapitalistiske samfunnet vi lever i og hva som er politisk mulig nå — og dermed gi en annen fortelling av hvem vi er (gjetter jeg).
Jeg har alt for lite bakgrunn i feltet til å bedømme om argumentene som legges fram er godt underbygde eller ikke. Det er vanskelig når man skriver om en tid som ligger så langt tilbake at man ikke har tilgang til hvordan de som levde da så på seg selv, man kan bare anta. De påpeker flere steder at andre forskere har tolket funn utifra sin egen samtid, sikkert med fare for å snuble i samme fella selv.
Noen saker jeg har lært i denne boka: * Folk før i tida var sånn omtrent som folk er nå. Folk før i tida var minst like opptatt av politikk og filosofi som vi er nå, men den kunne ta andre uttrykk. Mennesker i urtiden var mer opptatt av frihet enn likhet, men det andre var ofte en konsekvens av det første. * Jordbruksrevolusjonen for sånn omtrent 12 000 år siden var ingen revolusjon i det hele tatt. Det var en prosess som gikk ganske langsomt og som begynte med at man eksperimenterte med å så, men at man lenge levde som jegere/sankere. Det var ingenting som pekte fra det første sådde frøet til dagens industrijordbruk. * Mennesker har levd i mange forskjellige typer samfunn gjennom historien. Vi har både gått fra små samfunn til store samfunn, og fra store til små. Vi har både gått mot mer auktoritære samfunn og mot mer egalitære. Politiske strukturer har tidvis hatt mye makt, tidvis hatt begrenset makt. * Mange samfunn har vekslet mellom auktoritære og egalitære samfunn utifra årstid eller situasjon, likeså med om man lever som jegere/samlere eller jordbrukere. * Vi er på mange måter mindre frie nå enn hva vi var for både noen hundre og noen tuser år siden.
The Dawn of Everything utfordrer oss først å fremst til å drømme og diskutere hvordan vi vil at samfunnet vi lever i skal se ut, ettersom vi har dette i oss. Graeber og Wengrows blikk på fortiden, selv om også dette bilder er mangelfullt, sier i det minste: om de kunne, så kan vel vi — så forskjellige er vi ikke.
Frustrating at best
2 stars
I usually find Graeber's work a bit annoying as I agree with the conclusions, but I find his arguments for how to get there lacking. I had high hopes for this book as the premise was interesting. Unfortunately, this book was even more frustrating that his others. I enjoyed the critique of eurocentric views on civilization, and I liked that the book argues against a narrative of progress through feudal lords and then capitalism.
However, a main argument in the book is against the idea that large population governance is not inherently oppressive. I wholly reject this idea. The arguments Graeber and Wengrow make are hundreds of pages long and never get beyond "well there is no evidence of a monarchy so they must have had people's assemblies and been democratic." The city, they infer, is therefore a structure we can have without oppressive relations. There is then much advocating …
I usually find Graeber's work a bit annoying as I agree with the conclusions, but I find his arguments for how to get there lacking. I had high hopes for this book as the premise was interesting. Unfortunately, this book was even more frustrating that his others. I enjoyed the critique of eurocentric views on civilization, and I liked that the book argues against a narrative of progress through feudal lords and then capitalism.
However, a main argument in the book is against the idea that large population governance is not inherently oppressive. I wholly reject this idea. The arguments Graeber and Wengrow make are hundreds of pages long and never get beyond "well there is no evidence of a monarchy so they must have had people's assemblies and been democratic." The city, they infer, is therefore a structure we can have without oppressive relations. There is then much advocating for the city as a body politic.
I just don't see this as being likely or even desirable. The culture of the city and the community life that brings are something that I think can be valuable, but I find no need or desire for an overarching body politic for a physical space just because we conceive an arbitrary line around it. I don't care how "democratic" it is. I believe politics, justice, and governance are pluralistic and need to be worked out on a case by case basis, depending on context, and involve those effected.
Can we have a future with technology and high standards of living in such a pluralistic society? I think so, but admittedly it would look nothing like what we have now, and would not look like early agricultural adoption either. We can make the future what we want without trying to erect our pet political strategies onto a group of people living in a single location.
That's what's so frustrating I guess. The book begins to give us the space to dream of a possible future, but then just settles on another system of governance that is appropriated from an incomplete picture of some Indigenous groups and some early Europeans.