User Profile

"Parts of a whole," Linus said. "We all have our issues. I have a spare tire around my middle. His father is Satan. Nothing that can't be worked out if we try hard enough."

— The House in the Cerulean Sea by TJ Klune (Page 250)

Et mer generelt spørsmål er om det blir mindre mangfold i verden når antall språk synker, eller om mangfoldet tvert imot kan øke når flere blir i stand til å kommunisere med hverandre. Her finnes det ikke noe enkelt svar, ettersom det kommer an på skalanivået vi bruker. På samme måte som det kulinariske mangfoldet globalt sett er blitt mindre, men større på det individuelle plan, blir enkeltmenneskers livsverden mer mangfoldig når de lærer flere språk. Hvis det imidlertid er de samme språkene som læres overalt, blir det totale mangfoldet likevel redusert.

— Det umistelige by Thomas Hylland Eriksen

Svært få av oss er late. Og om noen er litt late, er det så farlig? Er det ikke bare miljøvennlig at noen velger å ligge under et tre og se på bladene som blafrer i vinden istedenfor å pusse opp badet?

— Når det ikke går over by Kine Albrigtsen, Marthe Christine Bay, Mari Svenbalrud (Page 71)

Etter klemmen gir pappa meg tre enkle råd. Det første er å bruke prevensjon. Det andre er å holde seg unna trotskister, de er så slitsomme. Det tredje er å aldri legge seg til å sove i snøen når jeg er full, uansett hvor fristende det måtte virke. Selv om du føler deg aldri så varm når du drikker, overlever du ikke en vinternatt ute i Oslo. Jeg lover mamma å ringe, så klyver jeg om bord i toget. Det kjører ut fra stasjonen, og jeg setter meg i restaurantvognen med en øl. Det blir den første av mange.

— Pabbi: En familiesaga om drukkenskap by Mímir Kristjánsson

Biologiens forbannelse uttrykkes klarest og sterkest i Den sidste Messias med sluttappellen «Kjend eder selv – vær ufrugtbare og la jorden bli stille efter Eder». Naturen har utrettet et mirakel med mennesket, vi har spist av kunnskapens frukt, men det har gjort oss hjemløse i naturen. Vi søker ut i naturen, strekker ut våre armer og lengter tilbake til den naturen vi en gang kom fra. Der mening var det samme som hensikt, og også mennesket var hensiktsmessig utrustet i forhold til sine oppgaver. Men løpet er kjørt, vi er hjemløse i naturen, ja, i universet. Vi er redningsløst fanget i vår egen mentale overutrustning, og det eneste svaret vi har, er å avvise vår skjebne ved å forsvinne.

— Å tenke med Zapffe by Dag Olav Hessen