User Profile

Æ va så godt i gang …

Og så leste æ ferdig den sjette, men per nu e æ totalt usikkert på ka som foregår i kordan bok og den slags, så det kunne like gjerne vært én kjempelang bok. Om man venta på de her i utgivelsestempoet vil æ anta det va gode greier å gjenlese alt før den nyeste boka kom, og æ tror for så vidt det kan være et gjenlesingspotensiale her, særlig om man e litt mer i målgruppa enn det æ e (dem e sånn sein-barneskole-introduksjon-til-kampen-mellom-det-gode-og-onde-nivå, tror æ?).

For øvrig lånte æ den syvende boka også når æ først va i gang, men så sovna æ (heldigvis, for da va klokka to? Halv tre?).

Æ va så godt i gang etter den fjerde boka at æ tok den femte også.

For en rar bok. Æ elska den.

(Og tenk at den opprinnelig hadde fått tittelen The Mistress of Silence på engelsk, for nokka kløneri!)

(Men om du les den engelske ebokutgaven: les forordet etterpå.)

Nu har æ kommet så langt at æ nesten e spent på kordan det går til slutt, så æ kommer vel til å fortsette å lese dem (men det e definitivt sånne bøker kor man, om man skulle finne på å låne dem fysisk, like gjerne kan ta med sæ omtrent hele bunken fra biblioteket med engang).

Æ måtte nettopp leite fram informasjon om kor lang tid den her serien brukte på å bli fullført, og den siste boka kom i 2024, mens den første kom i 2008. Æ e veldig glad for at æ slipp å bruke seksten år på å lese ferdig, for seksten dager føles riktigere. Men så langt e det gøy for ungan!

(Og så e det selvfølgelig nokka å si her om kor lang tid det tar å lage en tegneserieroman vs kor fort det går å lese den, og nedvurderinga av tegneserieromaner som kunstform og alt det der.)

Enn om 2025 blir året kor alle mine siterte verker handle om pupper?

Fikk ikke sove, så æ leste ferdig den andre boka i serien, men va (heldigvis?) for trøtt til å begynne på tredje.

Mitt eneste innspill som sådan e at alle slåsscenan føles som dem e tegna av noen som vil lage et storyboard for en tegneserie, og æ vet ikke om æ like det.

Skeleton Key Press lage fascineranes kunstbøker, for eventuelle andre nerder som like å se på sånt. (Æ vet ikke kor man eventuelt kan se på dem, for dem kommer i ganske små opplag og dekkes neppe av noen innkjøpsordninger, men poenget e at om man skulle snuble over bøker av dem e det ofte verdt å kikke på, særlig om man like ting som e litt mørk og/eller gotisk)

Føles det litt teit å si at æ har lest en bok når det e en kunstbok og æ har bladd gjennom den på jobb? Ja, litt. Men det e også en veldig enkel måte å faktisk huske ka dem hete om æ får et plutselig behov for å dele det med noen, så da gjør æ det likevel.

Æ oppdaga at hele Amulet-serien e tilgjengelig på Libby, så nu skal æ lese mæ gjennom den bare fordi æ har sett de bøkern på biblioteket++ så ofte. Første boka va omtrent som forventa?

Begynte gjenlesingsrunden med den første Discworldboka æ i sin tid kjøpte (på halv pris til 44.50 på Jacobskiosken i Tromsø (den finnes ikke lenger, nu e det en cocktailbar eller nokka sånt, i nærheten av Våpen Andresen)).

En av kjempefordelan med Libby, har æ oppdaga, e at æ kan gjøre et innhogg i engelskspråklige barne- og bildebøker, sånt æ ikke finn på biblioteket hjemme, men ikke føle et behov for å eie sjøl. Det her va blant den bunken, en fin liten bildebok med enkle historier om ka Cherokeefolk gjør i de forskjellige årstiden, inkludert et ord på cherokee, med uttale, og med alfabetet som Sequoyah laga.

På ingen måte fantastisk litteratur, som sådan, det e mer forklaranes enn fortellanes, men æ e glad æ leste den.

Det her e også på lista over bøker det føles litt juks å si at æ har lest, siden det e 160 enkelttegninger, men æ har jo lest den, så da må det duge.

Sånn ellers e æ veldig glad i den kombinasjonen av ekstrem sjøltillit og dyp angst Hemmingsson tegne og skriv, det e liksom Nemi uten grenser – uten sammenligning for øvrig, for det finnes åpenbart andre tegnera det e mer fruktbart å sammenligne ho med, men det e også nokka med at Nemi va for Siri på seksten, mens Nina Hemmingsson e for Siri på 30+.

Æ tror fort man synes det e teit om det ikke treff, men e man først i målgruppa e det knapt måte på kordan det tidvis vrir kniven i sår du ikke vil tenke på.