«Jøden og palestineren – en fortelling om makt og avmakt» er et mangslungent poetisk verk. Diktverket er bygget opp som en meta-samtale, der en «europeisk stemme» inngår sammen med ytterligere tre stemmer: Amos Oz, Mourid Barghouti og Henrik Wergeland.
Disse tre dikterne representerer henholdsvis en jødisk, en palestinsk og en litt foreldet norsk inngang på forholdet mellom det som er to brødrefolk, mytisk sett – og det gjensidige slektskapet og motsetningsforholdet mellom tre religioner knyttet til regionen omtalt som «Det hellige land».
Strukturelt settes disse stemmene inn med hvert sitt perspektiv, samtidig som de relaterer til hverandre. Diktverket berører dermed en rekke mytiske, historiske og politiske nivåer – og er spekket med en bred horisont og mangslungne referanserammer, både til faktisk samtidshistorie og bibelske fortellinger.
Hver av de tre dikterne i boka har en stemme som bevisst er lagt tett opptil tanker og tekster de selv har forfattet. Kveseth setter utvalgte elementer inn i en ny sammenheng, ved å plassere deres poetiske visjoner og filosofisk-politiske forestillinger inn i denne av Kveseth konstruerte samtalen.
Kveseths politiske engasjement kommer klart til syne, men det menneskelige og politiske dramaet i dette arketypiske forholdet er samtidig berørt med nennsom penn og nyanserte innfallsvinkler. Hans dype respekt for den mangefasetterte dybden i konflikten, og de utfordrende og smertefulle menneskelige erfaringer som de semittiske brødrefolkene har opplevd i historien, gjør at diktverket sporer både refleksjon, ærbødighet, sylskarp kritisk analyse og elementer til et møte mellom mennesker – som kan oppstå og utvikles, i samme parallelle bevegelse som fører til at herredømme-ideologier skyves til side.
Boka er en hyper-aktuell refleksjon som tangerer nyhetsbildet i en dramatisk samtid. Samtidig er den en dyptloddende, humanistisk drevet undersøkelse av lag på lag under den pågående konflikten – som nylig har blusset opp i nye voldseksesser, og over i en grusom krig, et folkemord. Kveseth makter på inspirerende og tankevekkende vis å adressere dette konfliktstoffet kritisk, men uten noen gang å slippe med blikket det felles menneskelige, det kulturelt rike og det poetisk kloke – han ser i dybden, ser tvers gjennom, og skuer inn – mot eksistensielle elementer som kanskje kan danne grunnlag for gjensidig respekt og forsoning.
