User Profile

Perfekt flylesestoff, sjøl om kjærleiksromaner på drøyt hundre sider fort blir litt for raskt unnagjort – det e måte på kor raskt æ e villig til å tro på at folk elske hverandre. Men den va nesten akkurat passe søt og teit, så æ e fornøyd.

(Æ starta på en anna ebok med juleplot, men den va så teit at æ avslutta lesinga etter kanskje 3%, så æ e ikke helt altetanes, faktisk!)

Absolutt ikke en bok man burde lese på en dag kor man i utgangspunktet e en sart sjel, men æ hadde lånt den i Libby for en stund siden, og nu va lånetida nesten ute, og det va en – så vidt min voksne hjerne kan forstå – veldig fin introduksjon til både Palestina og diaspora, ønsket om å ville hjem, men også å ha hjem med sæ uansett. Men om du e en lettrørt sjel e det en reell risiko for strigråting, så det burde kanskje med i vurderinga om man skal bedrive høytlesing for målgruppa (som dem sier e 4-8).

@markus@skvip.lol Oppdatering: æ satt og fylte inn sidetall på årets leste bøker som mangla det, så på bookwyrm e æ herved bare 702 sider unna 36524, så det kan hende det går!

@markus@skvip.lol Æ har ikke fått med mæ at det e et mål, men æ ser æ ligg 4027 sider unna akkurat det målet (sånn går det når man les så mye poesi), så det kommer til å holde hardt å få til på tolv dager!

Æ leste teknisk sett ebokutgaven, men æ hadde ikke ork til å legge den inn, så dokker får tilgi formatløgnen.

(Dessuten mangle æ ti bøker på å ha lest 250 bøker i år, så det ane mæ at det blir noen raskt leste greier de neste dagan, for det e min type måloppnåelse [solbrillesmilefjesemoji])

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

En essayistisk sjølbiografi om overgrepan stefaren til Neige Sinno utsatte ho for, skrevet på det som føles som … veldig fransk vis? Eller, ikke det, for det e lettlest (om man ignorere tematikken) og rett fram, men likevel med referanser og sitater (som det viste sæ at oversetteren sjøl har oversatt, uten å ta utgangspunkt i eventuelle norske oversettelser som allerede eksistere, og det kan æ både forstå og synes e litt irriteranes) på en måte som føles fransk (det e nok alle mine fordommer fra litteraturstudiet som kommer til syne). Det føles ikke som en bok æ kan si at æ likte, men æ vil heller ikke kaste den under bussen ved å si at den e «et viktig vitnesbyrd» eller nokka sånt. Det kan hende inntrykket æ sitt igjen med e at det e en bok skrevet av en god tenker. Og det sett æ pris på.

Noen ganger går æ på Tronsmo og late som om æ ikke har handla bøker for flere hundre kroner fordi alle sammen e så små at det knapt gjelds som en bok tilsammen. Det her va en av de bøkern, kjøpt fordi æ huska å ha hørt navnet til Hera Lindsay Bird (som jo i sæ sjøl e Litt Av Et Navn) og ho e fra New Zealand, så det va stas.

Selve diktan e godt innafor den sjangeren æ like (den hete «tidvis bitre håpefulle relativt unge kvinner skriv om følelser akkompagnert av populærkulturelle referanser av forskjellig slag, gjerne med humoristiske omskrivinger av sådanne»), og det e en overveldanes fare for at æ kommer til å plukke den opp igjen en anna gang og lese den på nytt.

[lyrikkutvalget]