User Profile

Fire forunderlige noveller – magisk realisme med islett av dystopi, kanskje, æ vil si fabuleranes, men det føles for optimistisk, men likevel e det ikke bare mørkt. Det e ting tatt på kornet på uventa vis, det e kanskje ikke realistisk men det føles virkelig. Og veldig bra, åpenbart. Det e bare fire noveller og man kan lese en eller alle og likevel sitte igjen med samme følelsen, sjøl om dem ikke nødvendigvis ligne på hverandre.

Noen som e god på å få i stand litterære samtaler kunne fått nokka interessant ut av det her, Bjørn Vatne og Ingeborg Arvola (pre-Kniven i ilden, mer Forutsetninger for liv, kanskje Neiden 1970 (men den har æ enda ikke lest)).

@mvrkws@bookwyrm.social Ja, æ tror det e du som har nevnt cliffhangerslutten i en av de andre bøkern (eller så va det en av de andre romfang-fansvennan mine!), så æ va positivt overraska over at æ slapp det her – æ ser for mæ at æ kan finne på å kjøpe bind to osv på dansk eller norsk om æ snuble over den, men æ kommer ikke til å dra ut ens ærend for å kjøpe den, liksom 🤓

Det va litt av en bok! Æ tror æ i teorien e interessert i å lese de seks neste, men æ vet ikke om det kommer til å skje med det første. Om æ ikke viste at det skal være seks bøker til hadde æ vært godt fornøyd med uttellinga.

Æ tror det e fem år, minst, siden æ begynte å lese den her boka, men det faktum at det har tatt mæ så lang tid å fullføre sier mer om kor lite æ har lest de siste åran enn kvaliteten på historien – for den va framifrå.

Egentlig ville æ lese Oldemor, du er med barn, men den hadde dem ikke lett tilgjengelig på biblioteket, så da blei det en gjenlesing av Byen byen babyen, fordi diktan til Morten bor på innsida av mæ på måter æ ikke helt kan sette fingeren på og noen ganger må æ se dem på utsida også.

Første diktsamlinga til Vaaten, tror æ likte den andre bedre. (Den tredje e ok, men litt for sjølmordsfokusert.)