Stadig nye forsøk på å huske ka æ har lest. Grei kombo av høyt og lavt, nytt og gammelt.
[bøker merket «lyrikkutvalget» vil ikke få en vurdering før muligens i etterkant av møter]
This link opens in a pop-up window
49% complete! SK Gaski has read 74 of 150 books.
A bandit walks into a coffeehouse, and it all goes downhill from there. Guet Imm, …
Muligens den første wuxia-boka æ har lest? Sannsynligvis ikke veldig representativ for sjangeren på alle områder, men atter en bok av Zen Cho æ likte veldig godt. Finfint eventyr om nonner og røvera og en krig ingen helt virke å vite meninga med.
I Vassbygda klamrar dei seg til nynorsken, medan resten av landet snakkar bokmål og engelsk. …
Veldig veldig morsomt, og ganske underfundig – også en sånn bok man kan plukke opp og lese noen aldeles vilkårlige kapitler i, det e en historie der, men man treng ikke bry sæ om den om man ikke vil. Skal definitivt lese de to oppfølgeran!
@3ivin6 Æ fant den til fem kroner på biblioteket, så da måtte æ jo kjøpe, og nu glede æ mæ til å lese resten!
I Vassbygda klamrar dei seg til nynorsken, medan resten av landet snakkar bokmål og engelsk. …
Grunnen til all denne daudinga i den gamle lyrikken var riminga, sa Sylvia. Det var berre ein myte at kjærleikssjuke menn før i tida tok livet av seg oftare enn no for tida. Men orda døy og møy rimte på kvarandre, og derfor vart det så mykje døying og møying. No, i dag, var ikkje ordet «møy» lenger i bruk. Ein brukte i staden «jente». Og kva rimte på jente? Jo: vente. Det var grunnen til all den såre ventinga i nye songar. Det var mindre dramatisk å vente på ei jente enn å døy for ei møy, så ein kunne villfare seg i trua på at lyrikken var blitt tammare med åra, men truleg var den berre blitt meir realistisk. Dette hadde ikkje Uføre tenkt på før. Han lytta og nikka, tenkte seg om og nikka igjen.
— Når ein først skal skyte nokon by Arnfinn Kolerud (Page 188)
I Vassbygda klamrar dei seg til nynorsken, medan resten av landet snakkar bokmål og engelsk. …
- Er det riktig at du før laga statuar av tynne damer?
- Ja, svarte han.
- Og no berre av tjukke damer?
- Ja. Dei hadde regna med at han skulle gi litt lange svar, at han skulle greie ut om det, men av og til tagde han berre, og da måtte dei hale det ut av han:
- Korfor det?
- Før såg eg meir på tynne damer. No ser eg mest på tjukke. Det er kanskje fordi tjukke damer liknar meir på stein enn tynne damer. Dei er så tettbygde. Men på den andre sida er tjukke damer mjukare å ta på.
— Når ein først skal skyte nokon by Arnfinn Kolerud (Page 129)
I slummen i Ahnstarr City hersker desperasjonen. En etter en blir boliger jevnet med jorden, …
Det her e en sånn bildebok det e juks å bare ha lest sæ gjennom på skjermen på jobb, for den har fantastiske tegninger som fortjene akkurat så store sider som den gedigne boka har, og som kreve nitidig gransking og kikking og undersøkelser. Men til og med når man les den ganske fort og uten å se på detaljan e den fin, så om du kunne finne på å kjenne noen småunger som vil sette pris på to og et halvt kilo tunge barnebøker, så burde du kjøpe dem den i gave!
Eli har akkurat flyttet til et tettsted litt utenfor Oslo. Hun får innpass i en …
Det va noen på bsky som minte mæ på at æ hadde store planer om å lese den her tegneserien, så da lånte æ den på biblioteket og gjorde det. Veldig sjarmeranes om ungdomsskoleemoer og raringer – og kanskje med håp om en oppfølger? Æ krysse fingran, for æ vil lese mer!
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen …
Æ leste ferdig Orbital i løpet av påskeferien, og omtalte den som en rar liten bok, og det e jammen mæ den her også, om enn på ganske annerledes vis!
Den føles veldig samisk, på en måte, men også veldig samisk av noen som har studert litteratur. Æ e fortsatt ikke sikker på ka som va handling og ka som va symboler (og det e for lenge siden æ leste Barthes til å huske kordan den der greia med at alt e tekst egentlig foregår), men så lenge man (les: æ) ikke leste den som en bok med en handling som skal være logisk sammenhenganes og gå fra A til Å innen boka e slutt (for historien slutte ikke), men mer som et innhopp i nokka som går som det vel med eller uten forfatterens, hovedpersonens eller leserens innblanding, så e det en fascineranes smørje. Og da mene æ …
Æ leste ferdig Orbital i løpet av påskeferien, og omtalte den som en rar liten bok, og det e jammen mæ den her også, om enn på ganske annerledes vis!
Den føles veldig samisk, på en måte, men også veldig samisk av noen som har studert litteratur. Æ e fortsatt ikke sikker på ka som va handling og ka som va symboler (og det e for lenge siden æ leste Barthes til å huske kordan den der greia med at alt e tekst egentlig foregår), men så lenge man (les: æ) ikke leste den som en bok med en handling som skal være logisk sammenhenganes og gå fra A til Å innen boka e slutt (for historien slutte ikke), men mer som et innhopp i nokka som går som det vel med eller uten forfatterens, hovedpersonens eller leserens innblanding, så e det en fascineranes smørje. Og da mene æ smørje som en kompliment.
Æ kan skjønne sammenligninga en kritiker hadde trukket til Twin Peaks (sjøl om æ aldri har sett det), det skjer ting der man bare må ta for god fisk sjøl om dem e helt uforståelig. Den e rar og uforståelig og ganske ulogisk, men æ likte den.
Be careful what you wish for...Once upon a time there was a fairy godmother named …
E herved begynt på fjerde Pratchett-boka for året, så det går ganske bra med målet om å få lest tolv av dem!
A feel-good workplace stand-alone romance novella in the world of Olympus Inc!
Ariadne Spinner, …
Gøyal liten historie innafor det samme universet som alle de andre basert på gresk mytologi, den her gangen e det Ariadne og minotauren som står for tur (han vise sæ å være høy og mørk og en racer på escape rooms).
Karen/Kate Healey seile raskt opp som en ny favoritt i romance-sjangeren, æ like måten ho skriv på!
For more than twenty years Louise Erdrich has dazzled readers with the intricately wrought, deeply …
Æ plukka med mæ den her da æ va på Tronsmo sist, litt etter logikken om at korte bøker ikke gjelds fordi dem ikke tar så mye plass i bokhylla (og fordi det e større sjanse for at æ faktisk les dem). Æ tror faktisk ikke æ har lest nokka av Louise Erdrich før, og det e jo litt rart, siden ho e den ene av særdeles få anerkjente urfolksforfattera som va populær før det blei en greie – men det her va en veldig fin start.
Ho reise ut på tur med en halvanna år gammel baby (hennes, altså, ho kidnappe ikke en vilkårlig baby) for å besøke en rekke øyer med gamle veggmalerier, samt stedet kor det æ til faren min omtalte som «Ojibwe-versjonen av Per Adde» hadde etterlatt sæ et bibliotek. Det va en fin reiseskildring og en slags skisse av en sjølbiografi, og en veldig …
Æ plukka med mæ den her da æ va på Tronsmo sist, litt etter logikken om at korte bøker ikke gjelds fordi dem ikke tar så mye plass i bokhylla (og fordi det e større sjanse for at æ faktisk les dem). Æ tror faktisk ikke æ har lest nokka av Louise Erdrich før, og det e jo litt rart, siden ho e den ene av særdeles få anerkjente urfolksforfattera som va populær før det blei en greie – men det her va en veldig fin start.
Ho reise ut på tur med en halvanna år gammel baby (hennes, altså, ho kidnappe ikke en vilkårlig baby) for å besøke en rekke øyer med gamle veggmalerier, samt stedet kor det æ til faren min omtalte som «Ojibwe-versjonen av Per Adde» hadde etterlatt sæ et bibliotek. Det va en fin reiseskildring og en slags skisse av en sjølbiografi, og en veldig gjenkjennbar historie om kordan alle man møte i urfolkssammenhenger heng sammen på et vis.
Granny Weatherwax, Nanny Ogg, and Maigrat have fairy godmother-dom thrust upon them.
En lett blanding av ganske mye Shakespeare og veldig mye tullball, akkurat som forventa.
Førstebetjent Armand Gamache har endelig noen dager fri fra politihverdagen i den lille byen Three …
Det e ganske lenge siden æ har lest så streit krim, men æ hadde en lesebingo med en rute for «locked room mystery», så da landa æ på den her. Æ fikk litt lyst til å se serien (Three pines) som basere sæ på romanan, for det tror æ kan være gøy – og æ fullførte romanen på halvanna døgn, så det va jo ikke dårlig, det va bare uvant å lese nokka som gikk så motstandsløst.
(Æ e litt usikker på ka forskjellen e mellom det her og romance-romanan æ les, kanskje det bare e at æ synes det e morsommere å lese om kjærleik enn død?)
Life on our planet as you've never seen it before
A team of astronauts …
For en rar bok (complimentary)!
Æ vet ikke helt ka æ hadde venta, men den va så fin, nesten så man får litt troa på verden.
Betrothed since they were children, Gilbert Baring-Gould, Earl of Kerr, and the Honorable Emma Loudan …
Franske kurtisaner og Shakespearesitater og arrangerte ekteskap, oh my!
Raskt lest, gøy underholdning.
