Æ begynte på den her boka 21. november i fjor, og leste den ferdig fem over midnatt i dag (men æ regne den likevel som ferdiglest i juli, for det får være måte på regelrytteri).

Den e bare på drøye femhundre sider, og sjøl om det e lengre enn æ vanligvis les e det ikke egentlig grunnen til at det tok så lang tid. Det e en komplisert bok, på noen måter, med tidslinjer og klokkeslett (og en ulempe sånn sett å lese digitalt, fordi i en fysisk bok villle det vært lettere for mæ å bla fram til forrige kapittel for å se tidsangivelsen).

Æ e jo generelt fan av Seanan McGuire (æ bare styre unna alt ho skriv som Mira Grant, for skumle ting e ikke min greie), og æ skjønne utmerket godt koffor det her va en bok ho måtte vente med å skrive til ho følte ho hadde nådd et nivå kor ho va i stand til å skrive den, for det handle om alkemi, om verden, om avansert matte og at alt e språk. Og om søsken, og kjærleik og å finne og miste og skjønne og misforstå.

Og så tror æ mitt neste mål skal være å lese en bok på over femhundre sider på under et halvår.