Stadig nye forsøk på å huske ka æ har lest. Grei kombo av høyt og lavt, nytt og gammelt.
[bøker merket «lyrikkutvalget» vil ikke få en vurdering før muligens i etterkant av møter]
This link opens in a pop-up window
Ingen ska komma och berätta för Máriddja när hon ska dö och ingen kan dra …
Kom til side 50-nokka før æ ga opp for nu – men lar boka ligge igjen i Tana (for at pappa får lese den), så æ regne den midlertidig som avbrutt, så får æ plukke opp tråden en anna gang. Innholdet ga mersmak, men språket og æ blei ikke helt venner.
Joe Brainards I remember (Jeg husker) er en av de bøkene. En av de som …
Boka til Joe Brainard e 135 sider med setninger og korte avsnitt som alle starte med ordan «Jeg husker […]», så æ forventa egentlig at æ skulle bli lei etter maks femti sider – men det e en form for fortelling i det som likevel gjør at det fenge. En blanding av «det huske æ også» og «det har æ aldri tenkt på før, kan man gjøre sånt?».
Æ kan skjønne koffor det e en bok som blei populær blant andre forfattera, den føles litt sånn «forfatternes forfatter»-aktig, litt som moderne kunst kor folk kan finne på å si «det der kunne æ gjort sjøl», men så e greia den at dem 1. aldri har gjort det, og 2. det e en intensjon i det som skinn gjennom når man møte verket med et åpent sinn som en velmenanes amatør sjelden eller aldri får til.
Maud Martha Brown is a little girl growing up on the South Side of 1940s …
Min hovedkunnskap om Gwendolyn Brooks har bestandig vært omtrent bare diktet «We Real Cool», men så så æ den norske oversettelsen av Maud Martha på en boktralle på jobb, og så fant æ den her utgaven på Norli i Trondheim og så la den sæ så fint i hånda mi at æ endte opp med å kjøpe den.
Det e en kort, liten sak, om livet til Maud Martha, i trettifire små kapitler, fra ho e barn til ho e voksen, ingen store omveltninger, en pragmatisk idealistisk hovedperson, ei som tenke godt om folk, en bok som va god å befinne sæ i, som æ tror æ kan få lyst til å lese igjen en anna gang, med setninger som romme mye sjøl i det lille.
[lyrikkutvalget]
[lyrikkutvalget] og bok* 100 for året 🥳
(* min definisjon av bok e ganske raus)
[lyrikkutvalget]
[lyrikkutvalget]
[lyrikkutvalget]
[lyrikkutvalget]
[lyrikkutvalget]
[lyrikkutvalget]
[lyrikkutvalget]
[lyrikkutvalget]
[lyrikkutvalget]
Krampe er ein kort teikneserie om å vere redd for å symje åleine. Mor mi …
Noen dager dukke det opp sånne små bøker på jobb som man kan sniklese mens man sitt på kontoret, den her tegneserien va en sånn en. Gøyal liten sjølbiografisk sak om kor redd Fredrik e for å få krampe mens han svømmer.
(Den e trykt i 100 eksemplarer og e visstnok til salgs hos Tekstallmenningen og Tronsmo, og kan kjøpes digitalt hos ebok.no)