Æ hadde lest setninga «two competing narratives unspool» og antok at det va en bok av typen annahvert kapittel fra forskjellige synsvinkler/fortellera, men det va det ikke, så æ brukte første halvpart av historien på å være litt forvirra over det. Og andre på å fundere på om æ egentlig synes det va så forskjellig. Helt til klimakset kor æ egentlig himla mest med øyan, for æ synes ikke det va nokka i forkant av det som helt åpna for at det skulle gå sånn. Æ synes ikke slutten va så verst, så den redda sæ inn på slutten, og det e en gøyal parallell med Affeksjonsverdi akkurat der (åpenbart uintendert, siden boka kom før filmen), som en bonus for dem som like sånt.

Æ tror ikke helt æ skjønne koffor folk synes den e så fantastisk som en del åpenbart synes den e, men det handle nok like mye om leseren som innholdet.