Det som endte opp som årets julebok (æ e litt på etterskudd med registreringa). Handlinga e småabsurd urealistisk (ikke som i magisk realisme, men som i himmelstormanes usannsynlig), men Tessa Bailey e god på sånt, i det æ har lest, og det e en god dose juleoptimisme i det, så det va gøy å lese likevel.

(det e også nokka her med litterære evner innen sjangerkonvensjoner og forskjellen på for eksempel Wreck the Halls og Pumpkin Spice Café, som æ leste tidligere i år, kor begge på mange måter kan sies å være like dårlige bøker, men den her likevel e en langt bedre bok innenfor feltet.)