Bok tre i Bragelesing, og den her hadde æ nok aldri plukka opp om det ikke va for at den endte opp med å bli nominert, og det e æ glad for at den blei.

Det e en litt vanskelig bok, mest fordi det skjer så lite, kanskje særlig ut fra kordan ungdomsbøker e – om æ hadde lest den kunne æ sammenligna med den Lovrenski-boka æ aldri huske navnet på – men den har en stemning og en stemme som æ synes bær gjennom hele historien. Æ tror kanskje ikke alle e enig, og æ tror man må lese den når man e i det rette humøret, men æ tror den kan treffe de rette leseran på en måte som fungere for dem. Håpe æ (all den tid æ e gammel og ikke den rette leseren).