Reviews and Comments

[lyrikkutvalget]

For en fantastisk fin bok. Dagbokstekster av en italiensk husmor som e blitt kontorarbeider grunnet den økonomiske tilstanden, skrevet fra november 1950 til mai året etter. Noen ganger kort, noen ganger langt, noen ganger sjokkert over ka ho finn ut om sæsjøl. Alt i et språk som e nennsomt og selvsagt, oversatt av Inger Hagerup og opprinnelig utgitt i 1955, men den her utgaven e litt modernisert (står det, uten at det står kæm som har gjort ka, men Pax om det), men på den skånsomme måten, føltes det som? Æ tror den bare e gjort litt lettere å lese med mer moderne øyne. Det va litt trist og ganske fikt og æ e veldig glad æ leste den, sjøl om æ nu ikke lenger huske kordan æ endte opp med å lese den.

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

Før æ blei ferdig. (Æ innser at de her kommer i feil rekkefølge for alle som følge mæ på bookwyrm, men pytt.)

Æ har altså lest nesten totusen(?) sider med tegneserieroman på knappe ti dager, og med unntak av at det etterhvert i serien va litt for mye som skjedde på litt for mange forskjellige steder (det føles som et vanlig fantasyproblem?), så likte æ det. Æ vet ikke helt ka æ tenke om slutten, men det e kanskje et generelt problem når historien handle om godt og ondt og verdens komplikasjoner.

Kommer neppe til å grunne over bøkern nokka særlig nu når æ har lest dem, men kommer definitivt til å anbefale dem om noen treng underholdning til målgruppa (æ vet ikke helt ka målgruppa e, barn i en eller anna alder).

At æ liksom ikke orka å stoppe …

Æ va så godt i gang …

Og så leste æ ferdig den sjette, men per nu e æ totalt usikkert på ka som foregår i kordan bok og den slags, så det kunne like gjerne vært én kjempelang bok. Om man venta på de her i utgivelsestempoet vil æ anta det va gode greier å gjenlese alt før den nyeste boka kom, og æ tror for så vidt det kan være et gjenlesingspotensiale her, særlig om man e litt mer i målgruppa enn det æ e (dem e sånn sein-barneskole-introduksjon-til-kampen-mellom-det-gode-og-onde-nivå, tror æ?).

For øvrig lånte æ den syvende boka også når æ først va i gang, men så sovna æ (heldigvis, for da va klokka to? Halv tre?).

Æ va så godt i gang etter den fjerde boka at æ tok den femte også.

For en rar bok. Æ elska den.

(Og tenk at den opprinnelig hadde fått tittelen The Mistress of Silence på engelsk, for nokka kløneri!)

(Men om du les den engelske ebokutgaven: les forordet etterpå.)

Nu har æ kommet så langt at æ nesten e spent på kordan det går til slutt, så æ kommer vel til å fortsette å lese dem (men det e definitivt sånne bøker kor man, om man skulle finne på å låne dem fysisk, like gjerne kan ta med sæ omtrent hele bunken fra biblioteket med engang).

Æ måtte nettopp leite fram informasjon om kor lang tid den her serien brukte på å bli fullført, og den siste boka kom i 2024, mens den første kom i 2008. Æ e veldig glad for at æ slipp å bruke seksten år på å lese ferdig, for seksten dager føles riktigere. Men så langt e det gøy for ungan!

(Og så e det selvfølgelig nokka å si her om kor lang tid det tar å lage en tegneserieroman vs kor fort det går å lese den, og nedvurderinga av tegneserieromaner som kunstform og alt det der.)

Fikk ikke sove, så æ leste ferdig den andre boka i serien, men va (heldigvis?) for trøtt til å begynne på tredje.

Mitt eneste innspill som sådan e at alle slåsscenan føles som dem e tegna av noen som vil lage et storyboard for en tegneserie, og æ vet ikke om æ like det.