En kort tekst, fra 2013, om Maja Ratkje og avantgardemusikken, og kordan det e å kjempe i oppoverbakke for å bli anerkjent som kvinnelig musiker (æ kjøpte den da æ va i Trondheim fordi ho solgte dem for en billig penge på litteraturfestivalen). Om man e sånn halvveis bevandra i feministiske tekster e det her mer en bekreftelse av enda et område kor ting går sakte og e vanskelig, men det va likevel et interessant innblikk i kordan ho har jobba med musikken, det skulle æ gjerne lest enda mer om.