I denne boken om å være kvinne i avantgardemusikken vever Maja S.K. Ratkje sammen sine egne opplevelser som komponist og utøver. Hun spør: Hvorfor er avantgarden en mannsbastion? Er det fordi tanken om det nye allerede er «kjønnet» maskulint, fordi det er dette som er samfunnets mal? Er det slik at det nye, som i utgangspunktet burde være rent menneskelig og på nøytral grunn, får maskulint fortegn inntil det motsatte er bevist.
I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. I forbindelse med jubileet utgis …