User Profile

I Danmark har Arbejderbevægelsens Erhvervsråd funnet ut at de mest stressende arbeidsplassene i offentlig sektor er der man har mye kontakt med mennesker. I en undersøkelse fra Spania og spansktalende land i Sør-Amerika med over 10 000 respondenter svarte 83 prosent at de «av og til» eller «ofte» gjorde feil på grunn av forholdene de jobbet under. Det omfattende tapet av kvalitet og verdi for innbyggerne og de ansatte som følge av denne situasjonen, er nærmest usynlige for økonomene. Tapet kommer som språk og fortellinger, mens besparelser kommer som tall. Det blir bare følelser, ikke kunnskap.

Førsteamanuensis Susanne Ekman har kalt dette usynlige verditapet for en «gjeld» som tilsvarende under finanskrisen, kan akkumuleres til den kollapser av seg selv. I boken giftig gæld skriver hun at stater kan «spekulere» i omsorgsgjelden de skylder innbyggerne og skyve den foran seg. Offentlige regnskaper usynliggjør omsorgsbehov og tvinger offentlig ansatte til å oppfylle dem utenfor arbeidstiden: «Den såkalte ‘effektiviseringen av offentlig sektor’ er ofte bare gjeldsspekulasjon … [som] undergraver kvaliteten på tjenestene, arbeidsmiljøet og motivasjonen til de ansatte.»

— Underskudd by Emma Holten, Lars Nygaard (Translator)

Vi skaper arbeidsplasser og samfunn der folk belønnes for å handle i egeninteresse, og så sier vi at det ligger i menneskets natur.

— Underskudd by Emma Holten, Lars Nygaard (Translator)

Å bruke ordet «økonomi» i betydningen «samfunnet» er i dag vanlig i den politiske samtalen. Men selv om produksjon, salg og penger alltid har vært en del av politikken, er forestillingen «økonomien» ny. Fra 1900 til andre verdenskrig dukket ordet «økonomi» opp to ganger i programmene til de britiske politiske partiene. Begge gangene betydde det «nøysomhet». I 2015 dukket ordet «økonomi» opp 59 ganger i programmet til Det konservative partiet, i den betydningen vi kjenner i dag. Historikeren Adam Tooze har skrevet at etter at økonomene fikk større makt i staten, ble økonomien en «ting» vi måtte styre og kontrollere. Men den «tingen» omfatter bare de delene av livet som er lettest å telle.

— Underskudd by Emma Holten, Lars Nygaard (Translator)

Den vestlige verdenen står overfor en mental helsekrise. Økonomene klør seg i hodet. De forstår ofte ikke hvorfor folk har det jævlig, at de igjen og igjen sier at de har det «vanskelig» – for det ikke er det tallene tilsier at de skal mene. Vi er veldig rike, mange av oss blir stadig rikere, og mange av oss har jobb.

— Underskudd by Emma Holten, Lars Nygaard (Translator)

Resultatet var den «marginalistiske revolusjonen» som gjorde pris til det tallet som verden, og verdiene i den, ble målt etter. Marginalismen la grunnlaget for den etablerte mikroøkonomien, som er den mektigste teorien om menneskelig psykologi: hvorfor vi kjøper noe og ikke noe annet, jobber eller tar fri, investerer eller ikke. Det skulle bli et avgjørende skifte. Alt som ikke hadde en pris, og de menneskelige relasjonene som ikke fulgte en mekanisk bane, falt ut av teoriene.

— Underskudd by Emma Holten, Lars Nygaard (Translator)

Økonomenes svar på de oppgavene de får, og de spørsmål som politikerne stiller dem, presenteres som nøytrale vurderinger. Overalt i verden finnes finansdepartementer og ulike firmaer som rådgir innen økonomi, men spesialister på sosiologiske eller antropologiske råd hører man sjelden om. Sosiologen Marion Fourcade, som forsker på økonomenes makt, har kalt det «økonomenes overlegenhet». Det refererer ikke bare til at de har mer makt enn de som arbeider med andre samfunnsvitenskaper, men også den «selvtilliten» det har gitt dem til å uttale seg om politikk og konsekvenser av ulike forslag. Det er en selvtillit som noen ganger går over alle støvleskaft.

— Underskudd by Emma Holten, Lars Nygaard (Translator)

Økonomi er politikkens morsmål, det er maktens språk. Det finnes ingen andre tenkemåter som er i nærheten av å ha den innflytelsen som økonomiens verktøy har. Hva vi har «råd til», er det samme som hva som er «mulig». Ofte omtaler vi til og med samfunnet som «økonomien».

I likhet med overskriftene om kvinner som tapsprosjekt blir den økonomiske samtalen ofte fremstilt som enkel. Jeg tror mange av oss har inntrykk av at det sitter folk på et kontor et sted som enkelt kan svare ja eller nei på om vi har råd til å bygge flere sykehus eller ha mer fri.

— Underskudd by Emma Holten, Lars Nygaard (Translator)

På 1980-tallet viser historikeren Maria Mies at heksejaktene bidro til å skape en ny type stat og en ny type vitenskapelig tenkning. Torturen, drapene og de grusomme rettssakene blir ofte fremstilt som et eksempel på middelalderens barbari, men Mies påpeker at det snarere er et eksempel på de første skrittene mot den nye «statsvitenskapen» som skulle prege opplysningstiden: et hat mot det «overnaturlige» og en hyllest til logikk og rasjonalitet.

— Underskudd by Emma Holten, Lars Nygaard (Translator)