I Danmark har Arbejderbevægelsens Erhvervsråd funnet ut at de mest stressende arbeidsplassene i offentlig sektor er der man har mye kontakt med mennesker. I en undersøkelse fra Spania og spansktalende land i Sør-Amerika med over 10 000 respondenter svarte 83 prosent at de «av og til» eller «ofte» gjorde feil på grunn av forholdene de jobbet under. Det omfattende tapet av kvalitet og verdi for innbyggerne og de ansatte som følge av denne situasjonen, er nærmest usynlige for økonomene. Tapet kommer som språk og fortellinger, mens besparelser kommer som tall. Det blir bare følelser, ikke kunnskap.
Førsteamanuensis Susanne Ekman har kalt dette usynlige verditapet for en «gjeld» som tilsvarende under finanskrisen, kan akkumuleres til den kollapser av seg selv. I boken giftig gæld skriver hun at stater kan «spekulere» i omsorgsgjelden de skylder innbyggerne og skyve den foran seg. Offentlige regnskaper usynliggjør omsorgsbehov og tvinger offentlig ansatte til å oppfylle dem utenfor arbeidstiden: «Den såkalte ‘effektiviseringen av offentlig sektor’ er ofte bare gjeldsspekulasjon … [som] undergraver kvaliteten på tjenestene, arbeidsmiljøet og motivasjonen til de ansatte.»