Samfunnsdebattanten Bjørn Gregory-Stærk gikk i sin ungdom fra å være dypt religiøs til å bli …
Det som skjer på dette dype nivået, mener Douglas, er at grupper forankrer oppfatningene og verdiene sine i noe som oppfattes som håndfast eller evig. Tenk på hvordan vi snakker om politiske akser og politiske kart. Metaforen om «høyresiden» mot «venstresiden» gjør at noe som er vilkårlig og varierer mellom generasjoner og land, oppleves like evig som et tall. Eller tenk på hvordan vi knytter midlertidige kjønnsnormer til biologisk kjønn, eller forklarer samfunnet som en maskin. Før snakket man om at kongen er folkets hode, og mannen er familiens hode. Patriarkalske kulturer sier ting som at mannen er som høyrehånden, kvinnen som venstrehånden, de er ment for ulike oppgaver.
