Den greske adelen kalte seg selv «de edle», «de beste», «de nyttige», i motsetning til alle andre som var «de dårlige», «de verdiløse», og så videre. Mens ikke-adelige, men velstående borgere av ridderklasse ble omtalt i alle fall med en smule respekt, ble betegnelsen for vanlige folk, nemlig demos, ofte skiftet ut med «de fattige», «de skitne» og «kjeltringene».