User Profile

Daily we are told there is nothing better than this. Our graphics cards and loafers arrive at our doorsteps the same day we order them—what more is there to want? We hurtle from shock to shock, bubble to bubble, oriented in the direction of complete ecological collapse and a future mortgaged beyond any hope of repayment. Yet we are told the most frightening thing is not this building chaos, but rather the possibility that any other course might end in secret police and breadlines. Daily the entirety of the right-wing sphere and an alarming number of liberals fret about a generation of young people deluded into Marxism or some other ideological bogeyman. When students at the most prestigious universities in North America build encampments in solidarity with Palestine, it’s difficult to believe the institutional response isn’t colored by a sense of betrayal. These young people have been afforded entry into the heart of the system, with all the privileges that entails. That they should jettison such a privilege in favor of a people on the other side of the planet who are able to offer nothing in return—to an ideology fixated on self-interest, it must seem like an embrace of nihilism.

— One Day, Everyone Will Have Always Been Against This by Omar El Akkad (duplicate)

Colonialism demands history begin past the point of colonization precisely because, under those narrative conditions, the colonist’s every action is necessarily one of self-defense. The story begins not when the wagons arrive, but only after they are circled. In this telling, fear is the exclusive property of only one people, and the notion that the occupied might fear the doing of their occupier is as fantastical as the notion that barbarians might be afraid of the gate. Any population on whom this asymmetry is imposed will always be the instigators, the cause of what is and, simultaneously, the justification for what will be. The savage outside does, the civilized center must respond.

— One Day, Everyone Will Have Always Been Against This by Omar El Akkad (duplicate)

Immigrants are supposed to be grateful. The narrative arc of immigration, in which one flees their own failing society to come to a better place, a country that was under no obligation to accept them but did, demands perpetual gratitude. And it exists, this gratitude, but the narrative makes no room for the many shapes it comes in, its many less straightforward forms. I harbor no ill will toward the immigrant who waves the miniature flag on the sides of the Independence Day parade, who says honestly and plainly: I love this country. But nor do I judge the immigrant who is as emotionless and pragmatic about the nation-state as the people who run that nation-state are so regularly emotionless and pragmatic about immigrants, who says honestly and plainly: I don’t love this country, don’t love any country, patriotism being the property of an entirely different kind of life than luck has given me; I live here because it will always be safer to live on the launching side of the missiles. I live here because I am afraid.

— One Day, Everyone Will Have Always Been Against This by Omar El Akkad (duplicate)

Where is the Palestinian Martin Luther King? I’ve heard said on more than one occasion, never accompanied by any self-reflection as to what kind of society necessitates a man like that, nor what that society ultimately did to him before his posthumous veneration. The implicit accusation is that certain people are incapable of responding to their mistreatment with grace, with patience, with love, and that this incapacity, not any external injustice, is responsible for the misery inflicted upon them.

— One Day, Everyone Will Have Always Been Against This by Omar El Akkad (duplicate)

Of course the Republicans would be worse. What the mainstream Democrat seems incapable of accepting is that, for an even remotely functioning conscience, there exists a point beyond which relative harm can no longer offset absolute evil. For a lot of people, genocide is that point. Suddenly, an otherwise very persuasive argument takes on a different meaning: “Vote for the liberal though he harms you because the conservative will harm you more” starts to sound a lot like “Vote for the liberal though he harms you because the conservative might harm me, too.”

— One Day, Everyone Will Have Always Been Against This by Omar El Akkad (duplicate)

Én uke seinere tok for øvrig Daniel dommen min på tjukkasen i gymsalen på Årvoll skole etter skoletid. Det var som å ta nynorsktentamen. Tørt og deilig å være ferdig med.

— Og forresten heter jeg Leah by Elida Karo

Jeg gleda meg til jeg ble voksen og kunne kneppe opp mine egne bluser på den måten og kjøpe stringtruse og Sensational Boosting Bras That Enhance Your Cleavage. Jeg skulle ønske jeg også kunne dra på dates i helgene og få komplimenter som I love you so much, I will buy you any purse you want.

— Og forresten heter jeg Leah by Elida Karo

I Tyskland ønsket nazistene å skape sitt eget «tusenårsrike» etter modell av det romerske imperiet, men i utformingen av samfunnet hentet de inspirasjon fra det anti-demokratiske, militaristiske Sparta.

Den konkrete forbindelsen med Sparta var allerede etablert gjennom tyske faghistorikere, først og fremst Helmut Berve, som «beviste» at grekerne, og spesielt de spartanske dorerne var stamfedrene til ­tyskerne. Hitler var spesielt begeistret for spartanernes utsetting av barn som ikke nådde opp til kravet om perfeksjon. Hitlers eugeniske program ­inkluderte drap på barn og voksne med funksjonshemninger eller ­kroniske sykdommer (det såkalte «eutanasi-programmet» utført av tyske leger og sykepleiere), tvangssterilisering av mennesker med genetiske avvik, eller en livsførsel nazistene var redd kunne gå i arv, og massemord på jøder, sigøynere (i dag kalt rom-folk), slavere (først og fremst polakker og ­russere) og alle mennesker med politiske og religiøse oppfatninger som var i strid med den «ariske rasens» interesser. De «slaviske folkene» ble brukt som slavearbeidskraft, og kalt «helot-folk», Hitler-Jugend og motstykket for jenter, Bund Deutscher Mädel, brukte den spartanske agogen som forbilde, og det fantes egne Adolf Hitler-skoler, hvor en stor del av pensum besto av utvalgte kilder til Spartas historie. Utviklingen av blind lydighet og total oppofrelse var målet for undervisningen.

— Antikkens bystater by Ingvar Brandvik Mæhle

Sørstatene fremholdt at det slaveriet var en forutsetning både for sivilisasjon generelt, og demokrati spesielt. Demokrati forutsatte ulikhet, hierarki og fritid, hevdet slaveeierne i sør, og hyllet Athen som en slags aristokratisk republikk. I nord oppfattet man imidlertid det athenske demokrati som mer egalitært og preget av flittighet og virkelyst. Sør­statene hadde mer til felles med Sparta, hevdet disse. De late spartanerne drev dank og lot en stor slavebefolkning (helotene) forsørge seg.

— Antikkens bystater by Ingvar Brandvik Mæhle

Akademiet i Athen ble stengt i 532, bokbål av «hedensk» filosofi og syndige tekster, brant over hele imperiet. Statuer og relieffer av det som nå ble kalt «demoner», eller viste for mye nakenhet, ble ødelagt. Statuer som havnet i museer i tidlig moderne og moderne tid ble korrigert av kuratorer som fjernet brystvorter og hugget av kjønnsorganer, eller dekket dem til med fikenblader. Bad og gymnasier ble sett på som arnesteder for syndig kroppsdyrkelse og homofili, og ble først plyndret for kunstobjekter og gikk deretter langsomt ut av drift. Usømmelige teaterstykker, altså mesteparten av antikkens dramatiske verk, forsvant også fra oppsetningene. Forbudet mot gladiatorkamper var neppe noe stort tap, og vognløp i sirkus/ hippodromen fortsatte som før. Men det er ingen tvil om at romernes intellektuelle og kulturelle liv ble fattigere.

— Antikkens bystater by Ingvar Brandvik Mæhle

Det hadde vært spede kristenforfølgelser tidligere, oftere som en reaksjon på lokale konflikter enn en systematisk politikk fra keisermaktens side. Fra Diokletian ble systematiske kristenforfølgelser en del av regimets ensretting. Kristne ble torturert og drept, deres skrifter brent og kirker ødelagt, om enn ikke i så stort omfang som martyr-legendene ville ha det til. De fleste unnslapp ved å ligge lavt eller avsverge kristendommen midlertidig. Konstantin den store avsluttet denne politikken gjennom sitt edikt om religiøs toleranse i 312 evt., og favorisering av kristendommen. Men da kristendommen ble statsreligion og en del av imperiets styringsapparat, startet ensrettingen på ny.

De gamle templene, gudene og ritualene ble forbudt i løpet av det fjerde århundret. Templer som ble revet, ble brukt til byggemateriale for kirker eller restaurasjon av veier, broer og akvedukter. Lærere i filosofi og ­retorikk, kristne «kjettere», og ikke minst jødene ble utsatt for undertrykkelse. ­Grupper av kristne ekstremister terroriserte polyteistene, og den mest notoriske gruppen, de omtrent 800 parabalani, «de hensynsløse» i Alexandria, drepte en vårdag i 415 den fremste kvinnelige intellektuelle i den gresk-romerske verden, Hypatia. Hun underviste ved universitetet og var anerkjent som matematiker, filosof og astronom. Selv om hun viet sitt liv til åndelige ­sysler og forble jomfru, var hun hverken kristen eller «tiet i forsamlingen».

— Antikkens bystater by Ingvar Brandvik Mæhle