User Profile

Anette måper. Hun åpner munnen og rynker øyenbrynene, stirrer på Ebba i flere sekunder. Mennesket har over førti ansiktsmuskler, og minst sytten av dem er direkte involvert i å uttrykke følelser. Ingen andre dyr har samme finmotoriske kontroll i ansiktet. Anette kunne dermed med fordel utvist større variasjon, for dette uttrykket har Ebba sett så mange ganger de siste årene at hun har blitt immun mot den villede effekten.

— Så gjør vi så by Helga Flatland

Det er ikke alle steder du kan mate en hjort, men det kan du i Siljan. Dette, og at det er kort vei til Skien, er attraksjonene fylket har klart å komme på i sin reklame for tettstedet der Anton vokste opp.

— Så gjør vi så by Helga Flatland

Insinuasjonen fra hennes mann om at Birgitte skulle være for selvsentrert, er urimelig, for ikke å si direkte usann. Er det noe Birgitte tenker mye på, så er det andres lidelse, hun reposter så å si daglig bilder av sultende barn og gråtende mødre, opprop og oppfordringer om boikott og demonstrasjoner, med oppriktig medlidenhet.

— Så gjør vi så by Helga Flatland

– Fotball er en lagidrett, sier Birgitte idet barna samler seg rundt henne, – det betyr at dere må spille sammen, laget er ikke bedre enn den svakeste spilleren, fortsetter hun, hvorpå samtlige små hoder dreies mot vesle Oscar.

— Så gjør vi så by Helga Flatland

På den tida visste han heller ikke at moren var blitt akutt kristen over natta utenfor Esso-stasjonen i Lillesand da hun fordrukken holdt på å fryse i hjel i en snøfonn og ble redda av en behjelpelig misjonær fra Skien. Misjonæren slutta å være like behjelpelig da hun raskt, kanskje allerede samme natt, ble gravid og han ble tvunget til å gifte seg med et narkovrak fra Sørlandet, som han skrek til henne inne på vaskerommet fire såkalt turbulente år senere.

— Så gjør vi så by Helga Flatland

Som Cas Mudde skriver i Expo, er ytre høyres fremgang og det liberale demokratiets krise et resultat av politiske valg. I motsetning til mange andre nedtoner han betydningen av sosiale medier, og han retter i stedet pekefingeren mot politiske eliter som har omfavnet ytre høyre, «ofte mer av strategiske grunner enn av ideologiske», og i en tro på at de selv skulle tjene på det. De som faktisk har tjent på det, er ytre høyre. I flere land har høyreradikalismen dessuten ikke blitt mer moderat de siste årene. Den har istedenfor blitt mer radikal, åpnere i sin omfavnelse av anti-liberalt tankegods.

Det moderate rommet krymper. Med Trump som amerikansk president og med høyreradikalismens vekst i Europa, er det grunn til å frykte at denne utviklingen vil fortsette. Det kommer til å svekke den liberale høyresiden. Det kommer til å gå utover minoriteter. Det kommer til å gi mer spillerom til autoritære regimer og til fiender av det liberale demokratiet.

Kanskje står vi også foran en femte høyreradikal bølge, der det parlamentariske ytre høyre kaster masken, og man åpent inntar anti-demokratiske posisjoner.

— Hat: fortellinger om ytre høyre by Øyvind Strømmen

David Broder mener at italiensk politikk flere ganger har gitt et forvarsel på internasjonale fenomener. «Kollapsen i det italienske partisystemet først på 1990-tallet og den italienske politikkens svingninger gjør at fenomener og trender kommer raskere til overflaten der», sier han, og legger til:

“Det vi har sett i Italia siden Berlusconis første regjering, ligner veldig på det vi ser i hele Vesten: de politiske partienes sammenbrudd, en mer lederfokusert politisk modell og at skillet mellom mainstream sentrum-høyre og ytre høyre-krefter forsvinner, og det selv om de siste har røtter i historisk fascisme eller sprer rasistiske konspirasjonsteorier.”

— Hat: fortellinger om ytre høyre by Øyvind Strømmen

In our traditional systems of Law we remember, however, that everyone is an idiot from time to time. Punishment is harsh and swift, but afterwards there is no criminal record, no grudge against the transgressor. Perpetrators are only criminals until they are punished, and then they may be respected again and begin afresh to make a positive contribution to the group. In this way, people will not lie and shift blame or avoid punishment by twisting rules to escape accountability. They can look forward to a clean slate and therefore be willing and equal participants in their own punishment and transformation, which is a learning process more than anything else.

— Sand Talk by Tyson Yunkaporta

Speaking of Rome, it must be acknowledged that there is nothing new about imperial cultures imposing classifications on Indigenous people. The Romans classified the Gauls in three groups this way: the toga-wearing Gauls (basically Romans with moustaches), then the short-haired (semi-civilised) Gauls, then the long-haired (barbarian) Gauls. Although I have spent a lot of my life in Australia as a long-haired Gaul, I have to question my right to claim that now. If I am honest with myself I need to acknowledge that I can’t remember the last time I ate turtle outside of a funeral feast, as a way of living rather than a remembrance of people and times lost. My feet, hands and belly have become soft and I use the term ‘neo-liberalism’ far more often than I use the word miintin (turtle). I may think to myself, ‘Oh, it’s the season to dig turtle eggs and yams now and the wild pigs feasting on those things will have really good fat. I should go for sugarbag (wild honey) now too.’ But I’m standing on a train commuting to work in Melbourne because I don’t have the patience and discipline to languish in a work-for-the-dole program in a remote community, waiting to chase pigs at the weekend. I have to admit I’m something of a short-haired Gaul.

— Sand Talk by Tyson Yunkaporta