User Profile

Keynes var en sitatmaskin av de sjeldne. I en radiotale fra 1942 sa han at «alt vi faktisk kan gjøre, har vi råd til». Det er en innsiktsfull uttalelse, som peker mot at det ikke er penger som setter begrensningene for hva som er mulig. Begrensningene ligger isteden i den fysiske verden, teknologien og arbeidskraften vi har til rådighet. Penger er en sosial konstruksjon.

Siden staten utsteder pengene, kan den i prinsippet når som helst bruke penger til å sette folk i arbeid for å gjennomføre samfunnsnyttige prosjekter. Begrensningene ligger ikke i hvor mye penger det koster, men i hvordan vi benytter vår samlede arbeidskraft. Alt vi kan gjøre, har vi råd til.

— Kampen om verdiene by Ola Innset

De rikes kampanjer mot demokratisk vedtatte skatter og deres åpenlyse forsøk på å kjøpe seg valgresultater, truer hele vår samfunnsmodell. En annen måte å tenke om kompromisset på er som en «samfunnskontrakt»: De rike får lov til å være rikere enn alle andre, og de får utøve stor grad av kontroll over samfunnets investeringer og produksjon, mot at de betaler skatt til velferdsstaten og respekterer demokratiet. Men noe av grunnen til at de rike stadig har forsøkt å påvirke den demokratiske politikken er at det egentlig ikke går an å skille økonomien fra resten av samfunnet på en sånn måte. Økonomien er avhengig av politiske bestemmelser og reguleringer på et utall ulike områder, ikke minst når det gjelder kjernespørsmålet om skatt. Derfor greier ikke de rike å holde seg unna demokratiet. Det store oppsvinget i rikes partifinansiering, og NHOs stadig tøffere linje i spørsmål om skatt og velferdsordninger, forteller derfor en tydelig historie: I den grad det finnes en slik kontrakt om at de rike skal respektere demokratiet, er den i ferd med å brytes.

— Kampen om verdiene by Ola Innset

[B]oka til Holte og andre angrep på offentlig sektor har nemlig en felles kjerne i en utbredt overtro om hvordan økonomien fungerer, og hvordan verdier skapes. Det er disse feiloppfatningene vi må komme til livs dersom vi skal kunne bygge en bedre framtid.

Esbati kaller det «en forvridd forestilling om at samfunnets ressurser økes gjennom – hovedsakelig mannlige – gründeres halvt guddommelige skaperkraft, mens den sløses bort av ineffektive – hovedsakelig kvinnelige – ansatte i stat og kommune.»

— Kampen om verdiene by Ola Innset

“How did the cross burning go the other night?” Fancel asked. “It’s called a lightin’, a cross lightin’. It ain’t right to burn a symbol of our Lawd Jesus H. Christ. I would think you knowed that by now.” Fancel sighed. “What’s the H for?” “What?” “The H in Jesus H. Christ, what’s it for?” She picked some pepperoni from a crease in her house dress. Fondle paused to regard her with his head cocked. “Why, it stands for, um, heaven, that’s right.” “Jesus Heaven Christ? That don’t make good sense.” “What would make sense to you?” Fondle asked. “I don’t know,” she said. “Herschel, maybe.” “Why?” “It’s a nice name and it’s a name. Heaven ain’t no name.” “It’s the name of a place, so it’s a name. In fact, the place is named after our Lord,” Fondle said, his eyes narrowed. “Why ain’t the place just called Jesus or Jesusburg?”

— The Trees by Percival Everett

Gertrude often said that hugging Damon was like embracing an Adirondack chair.

— The Trees by Percival Everett

“Junior Junior just loved ‘Sweet Home Alabama.’” “But this is Mississippi,” Easy said, wishing he hadn’t. “Yeah, and Junior Junior hated Alabama, but he loved that song. How come there ain’t no ‘Sweet Home Mississippi’ song?”

— The Trees by Percival Everett