Føler meg alltid litt som en voyeur som koser seg med fattigdomsporno når jeg leser denne typen autofiksjon (eller selvbiografier som av en eller annen grunn har kledd seg ut som romaner), men er det én grunn til å lese den, er det for å få et innblikk i hvor lett det er å falle mellom nesten alle sikkerhetsnett hvis en ikke har kapasitet og/eller vilje til å spille på lag med offentlige institusjoner.