Avery is an exceptional child. Everything he does is precise, from the way he washes …
Pseudonymet til Seanan McGuire har skrevet en barnebok satt til et univers kor handlinga i bokserien Every Heart a Doorway e virkelig, portalfantasier inni portalfantasier. Æ likte den, men mer fordi det e gøy å se McGuire skrive i et språk ho vanligvis ikke gjør, dem e nok mest av alt lesverdig om man vil ha mer av det universet.
@markus@skvip.lol Æ hadde den nevnte Christie-fasen, men etter det har det vært ingenting omtrent, bortsett fra et og anna i juryarbeid (æ har planer om å lese mer Heine Bakkeid, for det likte æ), men Christie e jo oftest mer puslespill enn thriller, så æ tror det e lettere å like for enkelte av oss? Spent på å høre ka du synes om og når du en dag kommer så langt som å lese den!
Det e sannsynligvis tyve år siden sist æ leste en Agatha Christie-bok, men nu huske æ koffor æ slukte dem som bare det i en viss periode. Så gøy! (Og æ tror æ egentlig visste ka løsninga va på mysteriet, men æ hadde heldigvis glemt det, så æ blei overraska til slutt!
Sommer i mørket er en roman om kjærlighet og tilkortkommenhet, og om noe av det …
Æ driv på med en leseutfordring, kor en av ruten e å lese nokka biblioteket/en bibliotekar anbefale, så æ kom endelig på at biblioteket har en hylle med anbefalinger (dessverre uten forklaringer eller beskrivelser av koffor nokka anbefales), og det her va den boka som frista mest av det som sto der.
Fint lest på en drøy time/knappe to, en sånn bok som kan forsvinne fort forbi, men som, om man treff den på rette dagen, i rette humøret, kan føles som et lite lynnedslag, som et bevis på ka litteraturen kan få til. (Æ va ikke helt der i dag, men æ fornemma muligheten, e sikker på at æ hadde grått ved en anna anledning.)
Mitt livs første lydbok! (OK, mulig noen hederlige unntak fra da æ va cirka et ensifra antall år gammel, men i voksen alder.)
Anderz Eide har en stemme som passe til Fosse, så det her va veldig fint, og æ tenkte underveis av at den typen bøker æ les e det nok sånt som Fosse som passe mæ best som lydbøker, det gjør det gjentakanes og insisteranes tydeligere, æ sett pris på det, sjøl om det også gjør det mer ubehagelig, æ sitt igjen med en liten klump i halsen æ ikke tror hadde vært der om æ leste boka sjøl.
Æ tror ikke æ blir et lydbokmenneske, men æ ser ikke bort fra at æ kan høre noen flere lydbøker av Fosse i bookbites, æ likte det.
Æ e så veldig inhabil når det gjeld bøkern til Maren, fordi ho e så høyt oppe på lista mi over favorittmennesker i verden, men æ tror æ hadde likt den her boka helt uavhengig av det også. Det handle om Freya som har tvangstanker og kanskje bor litt for mye i sitt eget hode, om livet hennes, om venner, familie, jobb og (mangel på) ambisjoner.
Det e morsomt, både humre lett- og flire høyt-morsomt, og så e det tårebefengt og hulkegråt-trist, noen ganger samtidig. Og så føles det som det e skrevet med sånn kjærleik for både karakteran i boka, men også for alle oss i verden som e litt skakk og skeiv og rar på forskjellige måter, det føltes som et univers kor det hadde vært plass til mæ også.
Æ e så glad for at Maren finnes, og at Maren skriv, og at æ va …
Æ e så veldig inhabil når det gjeld bøkern til Maren, fordi ho e så høyt oppe på lista mi over favorittmennesker i verden, men æ tror æ hadde likt den her boka helt uavhengig av det også. Det handle om Freya som har tvangstanker og kanskje bor litt for mye i sitt eget hode, om livet hennes, om venner, familie, jobb og (mangel på) ambisjoner.
Det e morsomt, både humre lett- og flire høyt-morsomt, og så e det tårebefengt og hulkegråt-trist, noen ganger samtidig. Og så føles det som det e skrevet med sånn kjærleik for både karakteran i boka, men også for alle oss i verden som e litt skakk og skeiv og rar på forskjellige måter, det føltes som et univers kor det hadde vært plass til mæ også.
Æ e så glad for at Maren finnes, og at Maren skriv, og at æ va så heldig å få bli kjent med ho for ti-tolv år siden.
Jeg vet ikke hvorfor Fredrik ikke tar det opp. Kanskje han prøver å finne riktig formulering i hodet sitt først. Eller kanskje han ikke vil slå opp med meg på en båt. Det er jo et av de aller dummeste stedene man kan slå opp med noen, man er stuck sammen etterpå, det eneste jeg kan tenke meg som er verre, er fly eller romskip, men Fredrik og jeg har ikke vært sammen lenge nok til å lage så store reiseplaner ennå. Jeg smugkikker på ham, prøver å avgjøre om han strammer kjeven på den måten han gjør når det irriterer ham at jeg stirrer på ham, eller på en ny måte som betyr «hvem tar den første båten og hvem må vente på neste dersom jeg slår opp på Hovedøya?»
Sumaya Jirde Ali har, siden hun trådte fram på den offentlige scenen som attenåring, vært …
Æ slukte den på noen timer, sjøl om det føles som en bok man ikke burde sluke, men det va umulig å la være.
Det va mye gjenkjennbart der, i en samisk kontekst, sjøl om det åpenbart e forskjellig, men alle de her situasjonan andre sett dæ i når dem definere dæ som Den Andre, der du sjøl knapt har tenkt over det. Det e vondt, men også litt befrianes å lese, å gjenkjenne situasjoner og tanker, å måtte konfrontere egne holdninger.