Æ e så veldig inhabil når det gjeld bøkern til Maren, fordi ho e så høyt oppe på lista mi over favorittmennesker i verden, men æ tror æ hadde likt den her boka helt uavhengig av det også. Det handle om Freya som har tvangstanker og kanskje bor litt for mye i sitt eget hode, om livet hennes, om venner, familie, jobb og (mangel på) ambisjoner.

Det e morsomt, både humre lett- og flire høyt-morsomt, og så e det tårebefengt og hulkegråt-trist, noen ganger samtidig. Og så føles det som det e skrevet med sånn kjærleik for både karakteran i boka, men også for alle oss i verden som e litt skakk og skeiv og rar på forskjellige måter, det føltes som et univers kor det hadde vært plass til mæ også.

Æ e så glad for at Maren finnes, og at Maren skriv, og at æ va så heldig å få bli kjent med ho for ti-tolv år siden.