Stadig nye forsøk på å huske ka æ har lest. Grei kombo av høyt og lavt, nytt og gammelt.
[bøker merket «lyrikkutvalget» vil ikke få en vurdering før muligens i etterkant av møter]
This link opens in a pop-up window
36% complete! SK Gaski has read 54 of 150 books.
Fifteen-year-old Morgan has a secret: She can't wait to escape the perfect little island where …
Samme ettermiddag som æ fikk beskjed om at æ kunne låne Ghosts dukka det også opp melding om at det endelig va min tur å låne The Girl from the Sea, så æ leste den også. Æ har litt lyst til å si at det e Fucking Åmål med magisk realisme, så æ kunne jo ikke anna enn å elske det. Veldig søt!
From Raina Telgemeier, the #1 New York Times bestselling, multiple Eisner Award-winning author of Smile, …
En fin ting i Libby-appen e at man kan be om varsel om bøker som ditt bibliotek ikke har etterhvert blir tilgjengelig. Så den her poppa plutselig opp som tilgjengelig, så æ slukte den nesten umiddelbart. Det e nokka med tegneserieromaner for barn/ungdom som nærmest føles som juks å lese, fordi dem går så fort, men samtidig e det også veldig tilfredsstillanes små historier, og den her havne i den kategorien. Æ like det æ har lest av bøkern til Raina Telgemeier, og nu har æ lagt inn varsel på de bøkern æ ikke har lest og som biblioteket så langt ikke har tilgang til, så får æ håpe på flere positive overraskelser framover!
“Oh what is stronger than a death? Two sisters singing with one breath.”
In …
Et eventyr om to søstre og et land. Det glir rett inn i en eventyrtradisjon, og på mange måter kunne æ lett ha trodd at det va hundre år gammelt. Samtidig e det også moderne, og politisk, og veldig veldig vakkert. Det e ikke This is how You Lose the Time War del 2, men det e ikke ulogisk at samme person har skrevet begge.
(Inkludere også et ekstra eventyr fra en kommende bok, som æ også likte, så æ kommer nok til å lese mer av ho!)
I denne boken om å være kvinne i avantgardemusikken vever Maja S.K. Ratkje sammen sine …
En kort tekst, fra 2013, om Maja Ratkje og avantgardemusikken, og kordan det e å kjempe i oppoverbakke for å bli anerkjent som kvinnelig musiker (æ kjøpte den da æ va i Trondheim fordi ho solgte dem for en billig penge på litteraturfestivalen). Om man e sånn halvveis bevandra i feministiske tekster e det her mer en bekreftelse av enda et område kor ting går sakte og e vanskelig, men det va likevel et interessant innblikk i kordan ho har jobba med musikken, det skulle æ gjerne lest enda mer om.
Mieko elsker å danse!
Særlig når hun får bruke shorts og T-skjorte i stedet …
Storygraph sin sjangerutfordring har en rute om å lese en barnebok for barn under 7 år utgitt etter 2020, skrevet av en ikke-hvit forfatter, så det va jo den perfekte grunnen til å endelig knø mæ til å lese den her boka. Og den va akkurat så søt og sjarmeranes som æ har antatt, kanskje til og med enda mer! Veldig glad æ leste den! Om du tilfeldigvis e innom ditt lokale bibliotek og befinn dæ i nærheten av bildebokhyllan kan æ anbefale at du gjør det samme.
“Everyone is female, and everyone hates it.”
So begins Andrea Long Chu’s genre-defying investigation …
Et fascineranes essay som handla mye mer om Valerie Solanas enn æ hadde trodd, og det e sjelden en dårlig ting! Kvinner som tenke med, og som oftest mot, Solanas e bestandig bra, og det her e intet unntak i så måte. Innehold også et nytt etterord (originalen kom i 2019, den her utgivelsen i mars i år), og det har jo skjedd ett og anna på transpolitikk/-livfronten siden da, så det va en bra bonus.
A bandit walks into a coffeehouse, and it all goes downhill from there. Guet Imm, …
Muligens den første wuxia-boka æ har lest? Sannsynligvis ikke veldig representativ for sjangeren på alle områder, men atter en bok av Zen Cho æ likte veldig godt. Finfint eventyr om nonner og røvera og en krig ingen helt virke å vite meninga med.
I Vassbygda klamrar dei seg til nynorsken, medan resten av landet snakkar bokmål og engelsk. …
Veldig veldig morsomt, og ganske underfundig – også en sånn bok man kan plukke opp og lese noen aldeles vilkårlige kapitler i, det e en historie der, men man treng ikke bry sæ om den om man ikke vil. Skal definitivt lese de to oppfølgeran!
@3ivin6 Æ fant den til fem kroner på biblioteket, så da måtte æ jo kjøpe, og nu glede æ mæ til å lese resten!
I Vassbygda klamrar dei seg til nynorsken, medan resten av landet snakkar bokmål og engelsk. …
Grunnen til all denne daudinga i den gamle lyrikken var riminga, sa Sylvia. Det var berre ein myte at kjærleikssjuke menn før i tida tok livet av seg oftare enn no for tida. Men orda døy og møy rimte på kvarandre, og derfor vart det så mykje døying og møying. No, i dag, var ikkje ordet «møy» lenger i bruk. Ein brukte i staden «jente». Og kva rimte på jente? Jo: vente. Det var grunnen til all den såre ventinga i nye songar. Det var mindre dramatisk å vente på ei jente enn å døy for ei møy, så ein kunne villfare seg i trua på at lyrikken var blitt tammare med åra, men truleg var den berre blitt meir realistisk. Dette hadde ikkje Uføre tenkt på før. Han lytta og nikka, tenkte seg om og nikka igjen.
— Når ein først skal skyte nokon by Arnfinn Kolerud (Page 188)
I Vassbygda klamrar dei seg til nynorsken, medan resten av landet snakkar bokmål og engelsk. …
- Er det riktig at du før laga statuar av tynne damer?
- Ja, svarte han.
- Og no berre av tjukke damer?
- Ja. Dei hadde regna med at han skulle gi litt lange svar, at han skulle greie ut om det, men av og til tagde han berre, og da måtte dei hale det ut av han:
- Korfor det?
- Før såg eg meir på tynne damer. No ser eg mest på tjukke. Det er kanskje fordi tjukke damer liknar meir på stein enn tynne damer. Dei er så tettbygde. Men på den andre sida er tjukke damer mjukare å ta på.
— Når ein først skal skyte nokon by Arnfinn Kolerud (Page 129)
I slummen i Ahnstarr City hersker desperasjonen. En etter en blir boliger jevnet med jorden, …
Det her e en sånn bildebok det e juks å bare ha lest sæ gjennom på skjermen på jobb, for den har fantastiske tegninger som fortjene akkurat så store sider som den gedigne boka har, og som kreve nitidig gransking og kikking og undersøkelser. Men til og med når man les den ganske fort og uten å se på detaljan e den fin, så om du kunne finne på å kjenne noen småunger som vil sette pris på to og et halvt kilo tunge barnebøker, så burde du kjøpe dem den i gave!
Eli har akkurat flyttet til et tettsted litt utenfor Oslo. Hun får innpass i en …
Det va noen på bsky som minte mæ på at æ hadde store planer om å lese den her tegneserien, så da lånte æ den på biblioteket og gjorde det. Veldig sjarmeranes om ungdomsskoleemoer og raringer – og kanskje med håp om en oppfølger? Æ krysse fingran, for æ vil lese mer!
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen …
Æ leste ferdig Orbital i løpet av påskeferien, og omtalte den som en rar liten bok, og det e jammen mæ den her også, om enn på ganske annerledes vis!
Den føles veldig samisk, på en måte, men også veldig samisk av noen som har studert litteratur. Æ e fortsatt ikke sikker på ka som va handling og ka som va symboler (og det e for lenge siden æ leste Barthes til å huske kordan den der greia med at alt e tekst egentlig foregår), men så lenge man (les: æ) ikke leste den som en bok med en handling som skal være logisk sammenhenganes og gå fra A til Å innen boka e slutt (for historien slutte ikke), men mer som et innhopp i nokka som går som det vel med eller uten forfatterens, hovedpersonens eller leserens innblanding, så e det en fascineranes smørje. Og da mene æ …
Æ leste ferdig Orbital i løpet av påskeferien, og omtalte den som en rar liten bok, og det e jammen mæ den her også, om enn på ganske annerledes vis!
Den føles veldig samisk, på en måte, men også veldig samisk av noen som har studert litteratur. Æ e fortsatt ikke sikker på ka som va handling og ka som va symboler (og det e for lenge siden æ leste Barthes til å huske kordan den der greia med at alt e tekst egentlig foregår), men så lenge man (les: æ) ikke leste den som en bok med en handling som skal være logisk sammenhenganes og gå fra A til Å innen boka e slutt (for historien slutte ikke), men mer som et innhopp i nokka som går som det vel med eller uten forfatterens, hovedpersonens eller leserens innblanding, så e det en fascineranes smørje. Og da mene æ smørje som en kompliment.
Æ kan skjønne sammenligninga en kritiker hadde trukket til Twin Peaks (sjøl om æ aldri har sett det), det skjer ting der man bare må ta for god fisk sjøl om dem e helt uforståelig. Den e rar og uforståelig og ganske ulogisk, men æ likte den.
Be careful what you wish for...Once upon a time there was a fairy godmother named …
E herved begynt på fjerde Pratchett-boka for året, så det går ganske bra med målet om å få lest tolv av dem!
