[lyrikkutvalget]
Reviews and Comments
Stadig nye forsøk på å huske ka æ har lest. Grei kombo av høyt og lavt, nytt og gammelt.
[bøker merket «lyrikkutvalget» vil ikke få en vurdering før muligens i etterkant av møter]
This link opens in a pop-up window
SK Gaski finished reading Ingen lang historie by Erling Kittelsen
SK Gaski finished reading Sinuhe by Jens E. Braarvig (Blad, #3)
SK Gaski finished reading Hittegods by Elisabeth Gihle Stakland
SK Gaski finished reading Døverepublikken by Ilya Kaminsky
SK Gaski finished reading Arco iris - regnbuen i deg by Veronica Terjesen Escobar
SK Gaski finished reading Når alt rundt oss syng by Kristin Straume
SK Gaski finished reading Med hjertet i hånden by Gunnar Jakobsen
SK Gaski finished reading Our Super Japanese Adventure by Sarah Graley (Our Super Adventure Travelogue)
SK Gaski finished reading The Word for World is Forest by Ursula K. Le Guin
Æ har hatt den her boka i bokhylla i Tana i minst fem år, men aldri helt kommet så langt som å plukke den opp og lese den, men etter å ha rydda litt i hyllan (æ har en nattbordbokhylle æ fikk i julegave for seks-syv år siden) blei det enklere. Og så tok det mæ seks dager å lese en liten bok på 130 sider. Men den e tung. Ikke å lese, Le Guin skriv jo godt som bare det, men innholdsmessig, eller kanskje heller allegorimessig. For ka e en person og kæm fortjene respekt og kan man dekolonialisere uten vold (passanes temaoppfølging til Babel, det va kanskje det underbevisstheta mi skjønte), og kan man bli voldelig og fortsatt være sæsjøl?
Det e ikke lystig lesing, men æ e glad æ endelig leste den.
SK Gaski finished reading Babel : Or the Necessity of Violence by R.F. Kuang
Æ har altså lest den her boka i tre utgaver (fysisk fra biblioteket, digitalt fra biblioteket, i kjøpt utgave), og i omtrent et år, tror æ. Veldig av og på, naturligvis, og aller mest av (den e lang, men ikke så lang), men siden et av nyttårsforsettan for fjoråret va å lese minst tre bøker på over 500 sider bestemte æ mæ for å sette alle kluter til for å faktisk fullføre.
Og det må sies, den drar sæ jo heftig til i andre halvpart eller deromkring. Nokka som for så vidt ikke e så rart, siden den omhandle fire studieår og de fleste av åran før det også for Robin Swift, som e hovedpersonen. Sånn sett fungerte det fint å lese den med pauser, for det va ikke sånn at æ ramla ut av handlinga underveis.
Æ e veldig glad æ leste den, og æ likte den …
Æ har altså lest den her boka i tre utgaver (fysisk fra biblioteket, digitalt fra biblioteket, i kjøpt utgave), og i omtrent et år, tror æ. Veldig av og på, naturligvis, og aller mest av (den e lang, men ikke så lang), men siden et av nyttårsforsettan for fjoråret va å lese minst tre bøker på over 500 sider bestemte æ mæ for å sette alle kluter til for å faktisk fullføre.
Og det må sies, den drar sæ jo heftig til i andre halvpart eller deromkring. Nokka som for så vidt ikke e så rart, siden den omhandle fire studieår og de fleste av åran før det også for Robin Swift, som e hovedpersonen. Sånn sett fungerte det fint å lese den med pauser, for det va ikke sånn at æ ramla ut av handlinga underveis.
Æ e veldig glad æ leste den, og æ likte den også, sjøl om det e tidvis mørkt og dystert, men æ synes den landa slutten, og det va æ ikke sikker på om den kom til å klare da æ va et sted inni der, så æ e glad den fikk det til. Æ fikk til og med litt sympati for folk æ ikke hadde sett for mæ at æ skulle føle sympati med.
Vel verdt å lese, om du har en hang til lange bøker. Ganske verdt å lese om du e villig til å kjempe dæ gjennom dem.
SK Gaski finished reading Tungtvann by John S. Jamtli
Dest her e mest intervjuer og den slags, utgitt i forbindelse med Tungtvann sitt 25-årsjubileum og Bodø 2024 og konserten på Operaen, men det va gøyale innblikk i historien, om bildan til Rune Bendiksen og grafittien Poppa Lars dreiv og driv med, om Jan Steigen og kordan det va å drive med norsk hiphop for 25-30 år siden. Æ sett pris på at lokalhistoriegenet til Jørgen Nordeng også e et sjangerhistoriegen, for å si det sånn. (Dokker vet, den klassiske twitter-memen med ka menn e interessert i (lokalhistorie).)
SK Gaski finished reading Mimosa by Archie Bongiovanni
Oppdaga plutselig at Archie Bongiovanni va å finne hos Libby, så da måtte æ selvfølgelig lese Mimosa. I hine hårde dager, da både dollaren og portoen va på et fornuftig nivå handla æ tegneserier fra USA som en helt, men etterhvert har det blitt så dyrt at det knapt e til å holde ut.
Men den her e akkurat midt i blinken for sånt æ brukte å handle og lese, om fire skeive venner i trettiåran og kordan vennskap utvikle sæ. Æ skulle kanskje ønske historien va litt lengre, det føles som en del av det skjer for fort, eller blir for lite utdypa, men generelt va det gøy og fint og æ e glad æ fikk lest den!
SK Gaski finished reading The Guardians by Sarah Manguso
På mitt første kaffebarbesøk for året leste æ ved et uhell hele den her boka. Et uhell fordi den e så raskt lest at det va umulig å stoppe, uten at æ nødvendigvis hadde et ønske om å stoppe heller, som sådan. Men den e delt inn i korte segmenter, med en springende kronologi og en blanding av historien om ka som skjedde med Harris (som e vennen som begår selvmord hele boka handle om), kæm man e i et vennskap som vare lenge, psykiatri og medikamenter, og generelle observasjoner, og alt va interessant. Æ va sikker på at æ kom til å gråte, men med unntak av den aller siste sida va det ikke egentlig trist, på den måten, så æ e glad æ leste den.
SK Gaski finished reading Audition by Katie Kitamura
Content warning Vag plottblotting om slutten av boka
Æ hadde lest setninga «two competing narratives unspool» og antok at det va en bok av typen annahvert kapittel fra forskjellige synsvinkler/fortellera, men det va det ikke, så æ brukte første halvpart av historien på å være litt forvirra over det. Og andre på å fundere på om æ egentlig synes det va så forskjellig. Helt til klimakset kor æ egentlig himla mest med øyan, for æ synes ikke det va nokka i forkant av det som helt åpna for at det skulle gå sånn. Æ synes ikke slutten va så verst, så den redda sæ inn på slutten, og det e en gøyal parallell med Affeksjonsverdi akkurat der (åpenbart uintendert, siden boka kom før filmen), som en bonus for dem som like sånt.
Æ tror ikke helt æ skjønne koffor folk synes den e så fantastisk som en del åpenbart synes den e, men det handle nok like mye om leseren som innholdet.














