Det her e tredje gangen æ les Borghild Kranes Følelsers forvirring (den kom i 1937 og va den første boka publisert i Norge som omhandla lesbiske kvinner), og også den tredje utgaven æ eie av boka (og æ tror den tredje utgaven som e publisert, det kom et nyopptrykk i 2023 og den opprinnelige i 1937 (æ vet ikke kor mange opplag/utgaver den eventuelt kom i)). Æ leste den første gang mens æ gikk på videregående, fordi norsklæreren min tipsa mæ om den. Det e muligens en av de mest stereotypiske setningan man kan si som den typen menneske æ e og va, men en sånn stereotypi det e fint å ibo.

Æ leste den på nytt for drøye ti år siden (det va etter at æ flytta til Mo), og i begge to rundan hadde æ glemt av kor mye av boka som foregår i voksenlivet til hovedpersonan, da lot æ mæ forføre av ungdommen, men nu e tydeligvis æ også blitt voksen, så nu falt æ inn i historien om kordan man leve voksenlivet når det ikke blir helt som man vil eller man ikke har rom for å gjøre det som man vil.

Og æ skal ikke røpe slutten, bare si at den ikke e overraskanes til 1937 å være (den hadde æ helt glemt fra de forrige lesingan).