User Profile

Den norske stat så overbevist om sin moralske overlegenhet at den også makter å overbevise sine innbyggere om nettopp den. Den norske stat med sine tusenvis av tentakler der ute og som styrer sjøltillita til dens innbyggere: Sjøl om vi skulle ha gjort feil opp gjennom historia, var våre feil, fordi de var norske feil, av et mindre alvorlig kaliber enn for eksempel franske eller britiske eller amerikanske feil. Vi er norske, dermed kan vi ikke ha ei historie å skamme oss over. Vi er verdens lillebror, og lillebror er unnskyldt. Han kløner det til innimellom, men han er lavere og mindre sterk enn alle de andre, han må få lov til uvørent å skade og utradere kulturen til et par befolkningsgrupper.

Jeg hører den norske stats stemme.

Jeg hører det mylderet av stemmer som er den norske stat.

Det er typisk norsk å … myrde sine minoritetskulturer.

Det er typisk norsk å påstå med sjølsikker mine at vårt land er homogent og var det frem til 1970-tallet.

Det er typisk norsk å assimilere.

Det er typisk norsk å ignorere.

Det er typisk norsk å usynliggjøre.

— Sameproblemet by Kathrine Nedrejord

Julia was the daughter of Marcia, whose father was a senator, and of Julius, whose father was a consul. Further back in time, Julia’s ancestry, Caesar claimed, could be traced to the fourth king of Rome on her mother’s side, and to no less a figure than Venus, goddess of love, on her father’s.

— The Missing Thread by Daisy Dunn

The Librarian knew all about this sort of thing, it was part of what you had to know before you were allowed into L-space. He'd seen pictures in ancient books. Time could bifurcate, like a pair of trousers. You could end up in the wrong leg, living a life that was actually happening in the other leg, talking to people who weren't in your leg, walking into walls that weren't there any more. Life could be horrible in the wrong trouser of Time.

— Guards! Guards! by Terry Pratchett, Ben Aaronovitch, Peter Serafinowicz, and 2 others (Discworld, #8)