User Profile

I et forlik mellom den norske kongen og erkebiskopen i Nidaros i 1277 ble det fastlagt tiendeplikt for mange former for håndverk og handel, men dette vakte stor motstand blant de nye skattebetalerne, og i 1290, under den neste kongens regjeringstid, ble reglene avskaffet. Men kirken var prinsipiell motstander av å bli fratatt rettigheter som den først hadde oppnådd, og spørsmålet om tiende ble et stadig tilbakevendende stridsspørsmål i ulike sammenhenger utover i senmiddelalderen.

— Kontoret by Øystein Hellesøe Brekke

Ordet «Hansa» ble først brukt om sammenslutninger av reisende kjøpmenn i Tyskland på 1100- og 1200-­tallet. Med tiden gikk det gradvis over til å brukes om det spesifikke nettverket av nordtyske kjøpmenn som var sentrert rundt de tyske østersjøbyene. I 1303 nevnes for eksempel en oldermann for «den tyske hansaen som holder til i England». Utover 1300-­tallet skjedde det en gradvis overgang fra hansaen som en sammenslutning av kjøpmenn til den såkalte byhansaen – byrådene i de nordtyske byene tok på seg å fremme og forsvare sine kjøpmenns utenrikshandel, og til slutt var «Hansaen» blitt en sammenslutning av byer.

— Kontoret by Øystein Hellesøe Brekke

Hansaen hadde fire kontorer i utlandet, i Brugge, London, Novgorod og Bergen, men de fire oppsto gradvis, hvert på sitt vis, hvert til sin tid. Bergen var det siste. Navnet «Kontor» er ikke engang i bruk før langt ut på 1400-­tallet, for Bergens del første gang vi vet, i 1484, og må ikke forveksles med vår moderne bruk av ordet. «Kontoret» var hele den hanseatiske bosetningen, både de fysiske bygningene langs Bryggen og organisasjonen som styrte den.

— Kontoret by Øystein Hellesøe Brekke

Scythian women were nevertheless often striking to behold, with shaved heads, wigs woven from their own tresses and strands of horsehair, and elaborate tattoos. Grafts of skin which have been preserved are inked with images of animals and animal fights. A grave uncovered in the Orenburg region of modern Russia contained the skeleton of a woman in her fifties who had been buried with a tattooing kit consisting of an iron knife, a bone needle and spoon, a bronze mirror and a palette. The jazzy, highly patterned sleeves and trousers worn by Amazons in Greek vase paintings were probably intended to represent the Scythian women’s body art.

— The Missing Thread by Daisy Dunn

Of all the many kinds of poem Sappho composed, it was the ones in which she expressed a romantic interest in women that proved the most memorable, especially in later years. Like ‘sapphism’, the word ‘lesbianism’ would come to be applied exclusively to relations between women only from the late nineteenth century and in the light of Sappho’s verses. Already in antiquity, a connection developed between Lesbos and subversive sexual practices. While the Greek verb lesbiazein, ‘to act like a woman of Lesbos’, could be used of oral sex performed on people of both genders, the island came to be associated particularly with women who refused to submit sexually to men. Homer’s portrait of Lesbos as an island of beautiful women was supplanted by descriptions of ‘masculine-looking’ women liking other women ‘as if they were men’. This was a subtle way of saying that women on Lesbos had sex with each other using dildos.

— The Missing Thread by Daisy Dunn