Lydia Davis is one of our most original and influential writers, a storyteller celebrated for …
I was tired of so much thinking, which was what I did most in those days. I did other things, but I went on thinking while I did them. I might feel something, but I would think about what I was feeling at the same time. I even had to think about what I was thinking and wonder why I was thinking it. When I had the idea of marrying a cowboy I imagined that maybe a cowboy would help me stop thinking so much.
[The Professor]
With his brand of keenly intelligent humor that ranges from world history to historical politics, …
Æ tror nok det her e den mest sjarmeranes lydboka æ har hørt så langt (av de tross alt ikke veldig mange lydbøkern æ har hørt), fordi det e forfatteren sjøl som les, og han fylle på med verbale fotnoter (og avsporinger) til egen tekst. Æ tror det bare fungere om man i utgangspunktet e positivt innstilt til Eddie Izzard (men æ kan heller ikke helt se for mæ at det e en bok man hadde lest uten å være det?), men æ synes det va gøy.
Innholdet i boka e helt greit, det e en del fine ting om å finne ut av ka man skal jobbe med og kordan man legg opp ruta for å få det til (og at den fort blir mer omstendelig enn man trodde), og en del tidlig'ish queer-historie om å være trans* på åttitallet (ispedd en del begrepsbruk som skille sæ fra …
Æ tror nok det her e den mest sjarmeranes lydboka æ har hørt så langt (av de tross alt ikke veldig mange lydbøkern æ har hørt), fordi det e forfatteren sjøl som les, og han fylle på med verbale fotnoter (og avsporinger) til egen tekst. Æ tror det bare fungere om man i utgangspunktet e positivt innstilt til Eddie Izzard (men æ kan heller ikke helt se for mæ at det e en bok man hadde lest uten å være det?), men æ synes det va gøy.
Innholdet i boka e helt greit, det e en del fine ting om å finne ut av ka man skal jobbe med og kordan man legg opp ruta for å få det til (og at den fort blir mer omstendelig enn man trodde), og en del tidlig'ish queer-historie om å være trans* på åttitallet (ispedd en del begrepsbruk som skille sæ fra dagens normer, men sånn tror æ det ofte blir når noen over en viss alder skriv om sæsjøl). Slutten e svak, og så e det litt fettfobi og trass-ateisme ute og går, særlig mot slutten av boka, men det e liksom sånt man kan himle overbæranes med øyan av, eller i hvert fall sånt æ kunne himle overbæranes med øyan av, det kan hende andre vil synes det e kjipere/mer ubekvemt (eller bare nikke og være enig). Men mest va det gøy!
Ei dødskiste begynner å bli full. Lofts- og kjellarbuer blir tømde. Ein må lære barna …
Content warning
Ingen spoiler som sådan, men CW: døde foreldre
Det er opplett då far min døyr
Det tar ikkje lange stunda
Borte. Men kvar?
På kyrkjegarden byrjar det regne
Regnar og blæs mellom gravene og folka
Fly kan knapt lande mellom byene
I plantefeltet, i ei glenne i skogen, står ein hjort
Berre står, endå motorsaga driv nær ved. Det er mest bert og snart vår
Det må ha vore ein hard vinter
Når kvelden kjem, går nordlyset pa andre sida av fjorden
Sjeldsynt til her å vere
Jean McConville's abduction was one of the most notorious episodes of the vicious conflict known …
Som alle som følge mæ på mastodon kanskje har fått med sæ e æ over mæ av begeistring av den her boka, og det e en bok æ e utrolig glad for at æ hørte som lydbok, fordi opplesinga til Matt Blaney levendegjorde historien på en måte som aldri i verden hadde skjedd om æ leste den sjøl. Språket, tonefallet, variasjonen i uttale når det blei sitert fra folk. Min eneste innvending e at i den siste tredjedelen, omtrent, va det en del rare småpauser i lesinga, som burde vært redigert bort for bedre flyt. Og den eneste ulempen med å høre lydboka e at det tydeligvis e et omfattanes fotnoteverk i boka, som æ dermed gikk helt glipp av. Det va, ifølge etterordet, brukt for å nyansere historien der Radden Keefe for narrativet sin del holdt sæ til én mulig forklaring, så det kan hende æ plukke opp boka …
Som alle som følge mæ på mastodon kanskje har fått med sæ e æ over mæ av begeistring av den her boka, og det e en bok æ e utrolig glad for at æ hørte som lydbok, fordi opplesinga til Matt Blaney levendegjorde historien på en måte som aldri i verden hadde skjedd om æ leste den sjøl. Språket, tonefallet, variasjonen i uttale når det blei sitert fra folk. Min eneste innvending e at i den siste tredjedelen, omtrent, va det en del rare småpauser i lesinga, som burde vært redigert bort for bedre flyt. Og den eneste ulempen med å høre lydboka e at det tydeligvis e et omfattanes fotnoteverk i boka, som æ dermed gikk helt glipp av. Det va, ifølge etterordet, brukt for å nyansere historien der Radden Keefe for narrativet sin del holdt sæ til én mulig forklaring, så det kan hende æ plukke opp boka i tekstversjon for å lese mæ opp på akkurat det. (Og om du e en mer kritisk leser enn mæ kan det kanskje dermed være en idé å ha boka i begge formater om man vil være ekstra nerdate.)
Men uansett og alt i alt, for en bok! Den består av forskjellige tråder innafor The Troubles, og det va noen steder kor æ gikk litt i surr på navn og å huske kæm som va kæm, men generelt e det nærmest overraskanes oversiktlig. Æ vet at noen har laga en tv-serie av det, men det skjønne æ knapt kordan kan være verdt å se, for noen ting burde være i en bok, med plass til å folde sæ ut.
Mama, I made it / out of your home / alive, raised by / the …
Diktsamlinger som lydbok e veldig enten-eller, men Warsan Shire leste sjøl, og diktan hennes e i utgangspunktet såpass fortellanes, at det her fungerte veldig fint, synes æ.
This adult epic fantasy debut from Sarah Rees Brennan puts the reader in the villain’s …
Æ har altså holdt på med den her boka siden siste dagen i juli, og greit nok at det har tatt tolv timer å lese den, men så mye arbeid burde det ikke vært.
Min eneste innvending, som sådan, e at det e parodi av/variasjon over/lek med sjangerkonvensjoner i en sjanger æ ikke les, og dermed av manglanes interesse for mæ som leser. Æ e veldig glad i Sarah Rees Brennan, har vært det i bokstavelige tiår, og In Other Lands e blant mine absolutte favorittbøker. Long Live Evil e en fantasyroman om menneskelige intriger i et kongelig hoff, sånn veldig kort oppsummert. Med konger og hoffnarrer og dobbeltspill og karakterer med et hjerte av gull og alt det der, hele lista av ka som skal være med i en viss type bøker – og æ tror at om man e av typen som vil, og like å, lese …
Æ har altså holdt på med den her boka siden siste dagen i juli, og greit nok at det har tatt tolv timer å lese den, men så mye arbeid burde det ikke vært.
Min eneste innvending, som sådan, e at det e parodi av/variasjon over/lek med sjangerkonvensjoner i en sjanger æ ikke les, og dermed av manglanes interesse for mæ som leser. Æ e veldig glad i Sarah Rees Brennan, har vært det i bokstavelige tiår, og In Other Lands e blant mine absolutte favorittbøker. Long Live Evil e en fantasyroman om menneskelige intriger i et kongelig hoff, sånn veldig kort oppsummert. Med konger og hoffnarrer og dobbeltspill og karakterer med et hjerte av gull og alt det der, hele lista av ka som skal være med i en viss type bøker – og æ tror at om man e av typen som vil, og like å, lese fantasyroman av Game of Thrones-typen (dokker vet, uhorvelig lang og som oftest skrevet av menn?), så e det her kanskje en forfriskende variasjon over den slags.
For min egen del kommer æ til å forhåndsbestille bok to i duologien for å støtte en forfatter æ sett pris på, og la den ligge mens æ håpe på at boka som forhåpentligvis kommer etter den blir mer av sånt æ like.
Cassie Troiades is a freelance archivist, but her secret side gig as a popular advice …
Æ lå langtflat i senga i tre døgn og hosta på mæ gangsperre i magemusklan, og innimellom all hostinga leste æ de fire første romanan (pluss kortromanen) i Olympus Inc-serien til Kate Healey (pseudonymet til Karen Healey). Som titlan kanskje ymte frampå om e dem variasjoner over gresk mytologi, men man treng ikke egentlig kjenne til nokka særlig av det for å ha glede av bøkern som sådan.
Men om man har bittelitt kjennskap til det, og kanskje også en svakhet for historier som foregår i tidsskrift-settinger (Olympus Inc e utgiver av ørten store magasiner, kor hovedmagasinet e Luxe, som nok kan forveksles med Vogue), så e det her kjempefornøyelig lesestoff. Det va minst en scene i hver bok kor æ måtte strigråte litt, og opptil flere steder kor æ fniste høyt.
Den fjerde boka (æ orka ikke skrive nokka om hver enkelt bok, siden æ slukte alle …
Æ lå langtflat i senga i tre døgn og hosta på mæ gangsperre i magemusklan, og innimellom all hostinga leste æ de fire første romanan (pluss kortromanen) i Olympus Inc-serien til Kate Healey (pseudonymet til Karen Healey). Som titlan kanskje ymte frampå om e dem variasjoner over gresk mytologi, men man treng ikke egentlig kjenne til nokka særlig av det for å ha glede av bøkern som sådan.
Men om man har bittelitt kjennskap til det, og kanskje også en svakhet for historier som foregår i tidsskrift-settinger (Olympus Inc e utgiver av ørten store magasiner, kor hovedmagasinet e Luxe, som nok kan forveksles med Vogue), så e det her kjempefornøyelig lesestoff. Det va minst en scene i hver bok kor æ måtte strigråte litt, og opptil flere steder kor æ fniste høyt.
Den fjerde boka (æ orka ikke skrive nokka om hver enkelt bok, siden æ slukte alle på rad) e litt annerledes enn de tre første, det e fortsatt samme universet (Cassandra svare på spørsmål i en av de tidligere nevnte tidsskriftan som frilanser), men det e noen hakk mørkere og litt mer thriller der de tre første «bare» e drama, men på en måte som fungere, så æ heng med her også, og glede mæ til femte bok som kommer i desember.
Anbefales varmt om du har mer hoste enn hjerne, men også om du e heldig og omvendt stilt!
