Æ har altså holdt på med den her boka siden siste dagen i juli, og greit nok at det har tatt tolv timer å lese den, men så mye arbeid burde det ikke vært.

Min eneste innvending, som sådan, e at det e parodi av/variasjon over/lek med sjangerkonvensjoner i en sjanger æ ikke les, og dermed av manglanes interesse for mæ som leser. Æ e veldig glad i Sarah Rees Brennan, har vært det i bokstavelige tiår, og In Other Lands e blant mine absolutte favorittbøker. Long Live Evil e en fantasyroman om menneskelige intriger i et kongelig hoff, sånn veldig kort oppsummert. Med konger og hoffnarrer og dobbeltspill og karakterer med et hjerte av gull og alt det der, hele lista av ka som skal være med i en viss type bøker – og æ tror at om man e av typen som vil, og like å, lese fantasyroman av Game of Thrones-typen (dokker vet, uhorvelig lang og som oftest skrevet av menn?), så e det her kanskje en forfriskende variasjon over den slags.

For min egen del kommer æ til å forhåndsbestille bok to i duologien for å støtte en forfatter æ sett pris på, og la den ligge mens æ håpe på at boka som forhåpentligvis kommer etter den blir mer av sånt æ like.