Æ tror nok det her e den mest sjarmeranes lydboka æ har hørt så langt (av de tross alt ikke veldig mange lydbøkern æ har hørt), fordi det e forfatteren sjøl som les, og han fylle på med verbale fotnoter (og avsporinger) til egen tekst. Æ tror det bare fungere om man i utgangspunktet e positivt innstilt til Eddie Izzard (men æ kan heller ikke helt se for mæ at det e en bok man hadde lest uten å være det?), men æ synes det va gøy.

Innholdet i boka e helt greit, det e en del fine ting om å finne ut av ka man skal jobbe med og kordan man legg opp ruta for å få det til (og at den fort blir mer omstendelig enn man trodde), og en del tidlig'ish queer-historie om å være trans* på åttitallet (ispedd en del begrepsbruk som skille sæ fra dagens normer, men sånn tror æ det ofte blir når noen over en viss alder skriv om sæsjøl). Slutten e svak, og så e det litt fettfobi og trass-ateisme ute og går, særlig mot slutten av boka, men det e liksom sånt man kan himle overbæranes med øyan av, eller i hvert fall sånt æ kunne himle overbæranes med øyan av, det kan hende andre vil synes det e kjipere/mer ubekvemt (eller bare nikke og være enig). Men mest va det gøy!