User Profile

Æ vet ikke katti æ begynte på den her, og skulle ønske Kobo kunne fortelle mæ det, for det va muligens før 2020.

Det e ikke min type bok, men etter å ha lest den av og på (mest av, for så lang e den ikke), oppdaga æ at æ ville lese ferdig. Kanskje mest for å kunne si at det e en bok æ har lest, og litt fordi æ ville vite kordan det gikk. Anbefales ikke om du ikke tåle body horror (det va steder kor æ skumleste, for æ like det ikke egentlig), anbefales varmt om du vil lese nokka … rart? Ekkelt og fascineranes? Uventa gøy og ubekvemt? Nokka sånt.

Æ har ingen planer om å begynne å springe, og det e kanskje et litt rart valg å lese det her som min første Murakami-bok, men det va en sjarmeranes liten bok (så lenge man ignorere enkelte lett ukomfortabelt fettfobiske greier [rettet mest mot sæsjøl, ikke andre] innimellom). Den sa fine ting om løping og om å gjøre nokka, og det e en kombinasjon av sjølsikkerhet og beskjedenhet som æ av og til e ambivalent til – særlig i menn – men æ godtar det her fordi æ tror på Murakami når han skriv det. Æ vet ikke om den her boka e representativ for fortellerstemman hannes til vanlig, men den føles som et overskuddsprosjekt, på den bra måten.

Det fine med å ha ramla ned i sånne hull kor du ikke engang les nye bøker av favorittforfatteren din (men forhåndsbestille alle for å være en god fan) e at du etterhvert får gleden av å lese en hel masse bøker du like 🥰

Kom til side 50-nokka før æ ga opp for nu – men lar boka ligge igjen i Tana (for at pappa får lese den), så æ regne den midlertidig som avbrutt, så får æ plukke opp tråden en anna gang. Innholdet ga mersmak, men språket og æ blei ikke helt venner.