Norskis bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
Velskrevet, men fanget meg ikke slik jeg husker at den gjorde første gang.
3 stars
Jeg leste denne for noen år siden, men husker ikke mye av den bortsett fra at jeg likte den. Denne gang fanget den meg ikke, selv om det i grunnen ikke var noe i veien med den. Boken er godt skrevet, men handlingen var aldri spesielt spennende. Hadde jeg lest den på en annen tid i livet hadde jeg kanskje lettere kunnet kjenne igjen meg — det var ganske enkelt ikke det jeg søkte akkurat nå.
Boken er selvbiografisk, selv om det tok noen sider for meg å forstå det. Deler av boken bærer preg av å være rene dagboksnotater. Boken skildrer en kjærlighetsrelasjon mellom en eldre mann og en yngre kvinne, en kjærlighetsrelasjon som tar slutt, og en kjærlighetsrelasjon som ikke er i tråd med samfunnsnormene (derav tittelen 'Imot naturen'). Boken skildrer hendelser fra kjærlighetsrelasjonen og drar noen paralleller til andre kjærlighetsforhold med store aldersforskjeller (Héloïse og Abelard, …
Jeg leste denne for noen år siden, men husker ikke mye av den bortsett fra at jeg likte den. Denne gang fanget den meg ikke, selv om det i grunnen ikke var noe i veien med den. Boken er godt skrevet, men handlingen var aldri spesielt spennende. Hadde jeg lest den på en annen tid i livet hadde jeg kanskje lettere kunnet kjenne igjen meg — det var ganske enkelt ikke det jeg søkte akkurat nå.
Boken er selvbiografisk, selv om det tok noen sider for meg å forstå det. Deler av boken bærer preg av å være rene dagboksnotater. Boken skildrer en kjærlighetsrelasjon mellom en eldre mann og en yngre kvinne, en kjærlighetsrelasjon som tar slutt, og en kjærlighetsrelasjon som ikke er i tråd med samfunnsnormene (derav tittelen 'Imot naturen'). Boken skildrer hendelser fra kjærlighetsrelasjonen og drar noen paralleller til andre kjærlighetsforhold med store aldersforskjeller (Héloïse og Abelard, Marguerite Duras). Jeg-personen bruker også mange sider på å fortelle om en av sine tidligere kjærlighetsforhold (eller forhold, det virket som det bygget mer på at det var slik det skulle være enn gensidig kjærlighet). Jeg har vanskelig å forstå hvorfor denne relasjonen skildres så utførlig om det ikke er som kontrast til det unaturlige forholdet som bygger på kjærlighet.
Jeg tror at jeg ville hatt en mer tematisk fokusert bok (muligens lenger) som skildrer det aldersujevne forholdet og at de litterære og historiske avstampene skulle ha fått ta enda større plass. Jeg forstår også at dette er en veldig personlig bok der forfatteren sørger ett forhold som tok slutt. Det er jo likevel Tomas Espedals bok, ikke min.
They say there are only two things you can count on ...But that was before …
What makes the Counting Pines particularly noteworthy, however, is the way they count. Being dimly aware that human beings had learned to tell the age of a tree by counting the rings, the original Counting Pines decided that this was why humans cut trees down. Overnight every Counting Pine readjusted its genetic code to produce, at about eye-level on its trunk, in pale letters, its precise age. Within a year they were felled almost into extinction by the ornamental house number plate industry, and only a very few survive in hard-to-reach areas.
Vinner av Brageprisen for beste sakprosabok 2021. Ekko var nymfen som snakket for mye. For …
Ekko
4 stars
Dette var en tankevekkende og interessant innfallsvinkel til diskusjonen rundt sosiale medier. Jeg er heller ikke sikker på at jeg hengte med hele veien, og jeg vet allerede nå at dette er en bok jeg kommer til å lese igjen, antagelig ikke om så lenge.
Boka tar utgangspunkt i myten om Ekko og Narsissus til å beskrive to ulike men sammenlenkede måter som sosiale medier påvirker oss, her nesten helt fjernet fra det tekniske. Det viktige her er at sosiale medier alltid er tilgjengelige for oss og vi bruker dem for å se oss selv vel så mye som vi ser andre.
Jeg likte spesielt hvordan Lindgren hviler seg sterkt på René Girards arbeid — ingen tilfeldighet da det finnes en sterk kobling mellom Girard og Peter Thiel, som er en av dem som kanskje har hatt størst innflytelse på den teknologiske utviklingen de siste tjue årene — …
Dette var en tankevekkende og interessant innfallsvinkel til diskusjonen rundt sosiale medier. Jeg er heller ikke sikker på at jeg hengte med hele veien, og jeg vet allerede nå at dette er en bok jeg kommer til å lese igjen, antagelig ikke om så lenge.
Boka tar utgangspunkt i myten om Ekko og Narsissus til å beskrive to ulike men sammenlenkede måter som sosiale medier påvirker oss, her nesten helt fjernet fra det tekniske. Det viktige her er at sosiale medier alltid er tilgjengelige for oss og vi bruker dem for å se oss selv vel så mye som vi ser andre.
Jeg likte spesielt hvordan Lindgren hviler seg sterkt på René Girards arbeid — ingen tilfeldighet da det finnes en sterk kobling mellom Girard og Peter Thiel, som er en av dem som kanskje har hatt størst innflytelse på den teknologiske utviklingen de siste tjue årene — og jeg har fått lyst til å dykke litt dypere i hans verk (en episode av podkasten Rekommandert har også pratet om hans syndebukkmekanisme).
«Jeg ser etter faren min. Han har vært død i fjorten år nå, og jeg …
Det her var rett og slett ei skikkeleg god bok. Røyndomslitteratur er eit risikabelt prosjekt, men her synst eg forfattaren meisterleg har drege opp ei linje mellom fiksjon og fakta. Det her må uansett vera ei av dei betre litterære framstillingane av einsemd eg har lese, i alle fall.
På slutten av 1990-tallet hadde Annie Ernaux et forhold til en tretti år yngre mann. …
Dette er første boka eg les av Ernaux, og det var ein stor feil å starte her. Eg plukka henne opp fordi eg var nysgjerrig på korleis ho skildrar dette forholdet med så stor alderforskjell. Men boka handlar ikkje eigentleg om det, ho handlar om minne og skriving, og ein skal nok vere godt kjend med Ernaux sitt forfattarskap for å finne noko interessant på desse få sidene. Så mi jakt på ei god bok om eit eldre kvinne/yngre mann-forhold held fram. Får sjå om eg gjev Ernaux ein ny sjanse seinare.
Han tørket fingrene på den reneste delen av et håndkle de brukte til å blankpusse sko med, og åpnet brevet. Der sto det: "Kjære Mr. Boughton. Min tante Delia er her på besøk denne uken. Jeg vil gjerne at du skal treffe henne. Kunne du komme til kaffe en eller annen gang på lørdag, eventuelt søndag ettermiddag? Eller en hvilken som helst hverdagskveld? Hvis du kunne komme og bli her en liten stund, ville jeg være svært takknemlig." Deretter: "Med ærbødig hilsen."
Dette var verre enn det verste han kunne ha forestilt seg. En tante. Tanter stikker aldri bare innom. Tanter griper inn. Han var nødt til å gå, selv om han visste hva damen kom til å si. Det er utvilsomt mer dannet å si ansikt til ansikt: "God dag. Nydelig vær. Kom aldri i nærheten av min niese igjen." Noe som i høy grad betyr at der tanter kommer, følger onkler etter. Diplomati er krig med andre midler.