User Profile

Jeg leste denne for noen år siden, men husker ikke mye av den bortsett fra at jeg likte den. Denne gang fanget den meg ikke, selv om det i grunnen ikke var noe i veien med den. Boken er godt skrevet, men handlingen var aldri spesielt spennende. Hadde jeg lest den på en annen tid i livet hadde jeg kanskje lettere kunnet kjenne igjen meg — det var ganske enkelt ikke det jeg søkte akkurat nå.

Boken er selvbiografisk, selv om det tok noen sider for meg å forstå det. Deler av boken bærer preg av å være rene dagboksnotater. Boken skildrer en kjærlighetsrelasjon mellom en eldre mann og en yngre kvinne, en kjærlighetsrelasjon som tar slutt, og en kjærlighetsrelasjon som ikke er i tråd med samfunnsnormene (derav tittelen 'Imot naturen'). Boken skildrer hendelser fra kjærlighetsrelasjonen og drar noen paralleller til andre kjærlighetsforhold med store aldersforskjeller (Héloïse og Abelard, Marguerite Duras). Jeg-personen bruker også mange sider på å fortelle om en av sine tidligere kjærlighetsforhold (eller forhold, det virket som det bygget mer på at det var slik det skulle være enn gensidig kjærlighet). Jeg har vanskelig å forstå hvorfor denne relasjonen skildres så utførlig om det ikke er som kontrast til det unaturlige forholdet som bygger på kjærlighet.

Jeg tror at jeg ville hatt en mer tematisk fokusert bok (muligens lenger) som skildrer det aldersujevne forholdet og at de litterære og historiske avstampene skulle ha fått ta enda større plass. Jeg forstår også at dette er en veldig personlig bok der forfatteren sørger ett forhold som tok slutt. Det er jo likevel Tomas Espedals bok, ikke min.

Dette var en tankevekkende og interessant innfallsvinkel til diskusjonen rundt sosiale medier. Jeg er heller ikke sikker på at jeg hengte med hele veien, og jeg vet allerede nå at dette er en bok jeg kommer til å lese igjen, antagelig ikke om så lenge.

Boka tar utgangspunkt i myten om Ekko og Narsissus til å beskrive to ulike men sammenlenkede måter som sosiale medier påvirker oss, her nesten helt fjernet fra det tekniske. Det viktige her er at sosiale medier alltid er tilgjengelige for oss og vi bruker dem for å se oss selv vel så mye som vi ser andre.

Jeg likte spesielt hvordan Lindgren hviler seg sterkt på René Girards arbeid — ingen tilfeldighet da det finnes en sterk kobling mellom Girard og Peter Thiel, som er en av dem som kanskje har hatt størst innflytelse på den teknologiske utviklingen de siste tjue årene — og jeg har fått lyst til å dykke litt dypere i hans verk (en episode av podkasten Rekommandert har også pratet om hans syndebukkmekanisme).