Ikkje at det var klagesaksbehandlar Mí drøymde om å verte då ho var barn, men då visste ho ikkje at det fanst klagesaksbehandlarar eingong. Ho visste at det fanst ballettdansarar, fordi bestemora hadde eit VHS-opptak av ei fjernsynssending av Nøtteknekkaren. Mí byrja å gå i lære hos ei amerikansk dame som var gift med ein cruisekaptein i bygda deira, men så kom ho i puberteten. Resten av kroppen hennar forblei lang og tynn og flatbrysta, men hoftene vart uproporsjonalt breie og rumpa uproporsjonalt tung. Pæreform, las ho ein gong at det heitte. Ein kunne ikkje verte ballettdansar med pæreform. No veit Mí at det finst klagesaksbehandlarar, og no er det det ho vil vere. Det er betre å vere klagesaksbehandlar enn å ikkje vere det.
"If something did go terribly wrong in human history — and given the current state of the world, it’s hard to deny something did — then perhaps it began to go wrong precisely when people started losing that freedom to imagine and enact other forms of social existence, to such a degree that some now feel this particular type of freedom hardly even existed, or was barely exercised, for the greater part of human history."












