User Profile

I «Tyskland marsjerer» skildret Ragnar Vold hvordan raseteoretikerne hadde «forsket» seg fram til at brede lag av befolkningen var besmittet av «østjøder» og derfor ikke var av like edelt blod som overklassen. Denne forurensningen av proletariatets blod hadde ført til «demokrati og sånt». På universitetene ble «raselære» et av de viktigste fagene. Det tyske studenttidsskriftet «Buch und Gewehr» var tuftet på at boka og geværet hørte sammen, og forelesninger ved Berlin Universitet i 1933–34 var viet temaer som rasisme, tysk kristendom og grense- og militærkunnskap. Etablerte idealer for vitenskapelighet og humanisme ble framstilt som «utenlandsk og rasefremmed».

— Våre kamper by Jonas Bals

I 1979 ble det produsert et undervisningshefte for det norske militærpolitiet som påstod at det med sovjetisk støtte hadde blitt skapt en samisk «frigjøringsbevegelse» som tok sikte på å løsrive «Norge sydover til Snåsa». Sovjetunionens mål var ifølge forfatteren å destabilisere Norge nok til at de kunne rykke inn med «politiaksjon» for å «beskytte en undertrykt minoritet.» Dette er et eksempel på samestat-konspirasjonsteorien, som i 1930-årene hadde ført til henrettelser i Sovjetunionen, og ei videreføring av vestlig frykt for Russlands bruk av minoriteter til å utbre sitt imperium. I øst som i vest tegna man opp skremmebilder av at samene kunne alliere seg med fienden for å få en egen stat.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

Da Finnmark og Nord-Troms skulle gjenreises etter okkupasjonsmaktas herjinger, ble det ikke lagt opp til å gjenskape samisk arkitektur eller andre samiske kulturtrekk i de tapte bygdene og byene: En ny type sted reiste seg rundt den tilbakevendte samebefolkninga. Systemet som hjemvendte flyktninger måtte forholde seg til, tok ikke spesielle hensyn til at befolkninga mange steder var overveiende samisk og kvensk, så folk fikk føle på kroppen at norsk språk- og systemkunnskap var viktig. Statens manglende vilje til å anerkjenne at samiske særpreg var verdt å bry seg om, gjorde at gjenreisinga ble en allment fornorskende prosess.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

Reindriftssamisk kolonisering i Alaska begynte som en bistandsplan i forbindelse med hungersnød i området, men ble etter hvert et tiltak for privat fortjeneste. I Alaska kom Lomen & Company, med samiske reindriftsutøvere og norskættede eiere, til å slå seg opp på begynnelsen av 1900-tallet. Som et kuriosum kan nevnes at et reklamestunt fra dette selskapet bidro til å sementere ideen om at rein hører sammen med julenissen: I 1926 lagde Lomen opptog i flere amerikanske byer der julenissen figurerte med rein, samer og inuitter. I 1937 ble det lovbestemt at kun urbefolkninga kunne drive med reindrift i Alaska, og dermed var den samiske reindrifta i USA slutt. Fortsatt i dag er det aktive samiske diasporamiljøer i Nord-Amerika.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

I andre del av 1800-tallet begynte forskere fra herrefolkene å produsere teorier som sådde tvil om at samene kom først til sine områder. I sin «fremrykkingsteori» påstod Yngvar Nielsen (1843–1916) at samer innvandra til områdene sør for Nordland etter middelalderen. Teorien har seinere blitt motbevist, men har hatt negativ innvirkning på anerkjennelsen av sørsamenes rettigheter helt fram til vår tid.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)