User Profile

Samisk religion var åpen for nye guder, og samene hadde ingen sentral myndighet som bestemte hva de skulle tro på. Derfor hadde det skjedd ei ganske fri blanding av førkristen og kristen tro som var svært ulik nabofolkenes strenge regime. Man hadde beholdt tro og ritualer rundt formødre og forfedre, hellige steder og gamle guder – samtidig som katolske helligdager ble markert på primstavene, kristne ritualer ble utført, og man ser ut til å ha hatt en særlig respekt for Jomfru Maria. Marias popularitet blant samene kan ha sammenheng med at man så fellestrekk mellom henne og Sáráhkká, ei førkristen gudinne forbundet med svangerskap og fødsel, jentebarn, og ildsted.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

«Kolonisering» er et omdiskutert begrep når det gjelder Sápmi. Det er nok blant anna fordi ordet «kolonisering» i vår tid innebærer en anklage om uetisk framferd, og noen møter denne ved å gå i forsvarsposisjon. Koloniseringsbegrepet kan imidlertid også kritiseres for å passe ganske dårlig når det gjelder visse deler av Sápmi. Langs Sápmis vestkyst og Bottenvika, og i deler av det sørlige innlandet, fantes det allerede svært gamle norske, svenske og finske bosetninger. I slike strøk kan man diskutere hvorvidt disse folkenes stater virkelig bedrev «kolonisering» når de styrket sin egen tilstedeværelse. Men Sápmi er stort, og i vidstrakte områder på den nordlige kysten, det nord- og midtskandinaviske innlandet og de østlige områdene mot Kvitsjøen var den samiske dominansen mye tydeligere, og ikke-samisk bosetning hadde historisk sett vært enten fraværende eller svært begrensa. Her var myndighetene som nå tok seg til rette, i langt større grad å regne som fremmede makter.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

Nordmenn og svensker som tok seg til rette, kan ha påvirka visse trekk ved den samiske sagnfiguren stállu: en brutal kjempe som bosetter seg i ytterkanten av samiske samfunn og røver fra dem, og som samene må ty til list for å overvinne. I dag brukes stállu, liksom de tidligere nevnte tsjudene, gjerne som en metafor for andre folks undertrykkelse av samene.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

Samenes germansktalende naboer kalte det store, sammenhengende området med samisk bosetting for Finnmǫrk – «samenes egner». Lengst nord strakk Finnmǫrk seg fra kyststrøk i dagens Troms til Kvitsjøen. Sørover langs vestkysten fant man samenes områder særlig i fjordene, mens områder under norrøn kontroll gjerne lå lenger ute. I det midtre av Skandinavia lå Finnmǫrk på innlandet. Det bodde imidlertid samer også lenger ute på kysten, lenger sør i Skandinavia og nedover mot Finskebukta. I sagatekster er samisk bosetning omtalt på Hadeland, ikke langt fra Oslofjorden, og samiske arkeologiske spor er funnet langt sør i Østerdalen.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

Ved Kvitsjøen (Vill’kes’ meerr) bodde bjarmene. Dem vet vi lite om, men de sies å ha talt et språk som likna samisk, noe som tyder på ei uralsktalende befolkning. Området ved de store innsjøene Ladoga og Onega var prega av mange ulike språkgrupper, og man antar at det var her ordet «lapp» først ble tatt i bruk for å beskrive samene. I vest ble samene derimot kalt «finn».

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

I løpet av de første sju hundre årene e.Kr. spredte protosamisk («ursamisk») språk seg nordover og vestover fra dagens Sør-Finland og Karelen. Protosamisk tilhørte den uralske språkfamilien, men tok opp i seg et stort ordforråd fra paleoeuropeiske («opprinnelig-europeiske») språk som ble snakka av befolkninga i området dit det kom. Denne prosessen skjedde over lang tid, og antas å ha nådd Sør-Sápmi (midtre Skandinavia) seinest rundt år 500 e. Kr. Dermed fikk fangstfolket i nord enda mer som forbandt dem kulturelt og sosialt. Gjennom den paleoeuropeiske delen av sitt ordforråd viderefører samiske språk en eldgammel kulturarv fra tida før dagens store språkfamilier kom til det europeiske kontinentet.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

Jerry a talker. Before he became cop, was teacher. Is so glad to not be teaching anymore. His students brats. Brattier every year. For last few years, was just biding his time, waiting to be knifed or shot by some brat. Things got worse as kids got darker. If I know what he means. Has nothing against dark people but does have something against dark people who refuse to work and learn language and insist on pulling mean pranks on teachers. When he was kid, would never have dreamed of putting small baby frog in Diet Coke of one of most dedicated teachers on staff. Was almost certainly dark kid who did it, since nearly all his kids dark kids. Was never personally knifed, but is sure he would have been, eventually, by some dark kid or other. For any kid nervy enough to put frog in teacher’s drink, sky is limit, i.e., stabbing = next logical step.

— Tenth of December by George Saunders

If/when I die, do not want Pam lonely. Want her to remarry, have full life. As long as new husband is nice guy. Gentle guy. Religious guy. Very caring + good to kids. But kids not fooled. Kids prefer dead dad (i.e., me) to religious guy. Pale, boring, religious guy, with no oomph, who wears weird sweaters and is always a little sad, due to, cannot get boner, due to physical ailment.

— Tenth of December by George Saunders

(Actually have never been to Europe myself. Dad felt portions there too small. Then Dad lost job, got paper route, portion size = moot point.)

— Tenth of December by George Saunders

Note to future generations: In our time, are such things as credit cards. Company loans money, you pay back at high interest rate. Is nice for when you do not actually have money to do thing you want to do (for example, buy extravagant cheetah).

— Tenth of December by George Saunders

La oss ta sofaen først: omsluttende og belønnende. Timer, planer, drømmer og visjoner, alt tas opp i sofaen som brødsmuler og tikroninger i sprekkene mellom putene og rygglenet. Sofaen er et mellommøbel, hverken stol eller seng, men noe monstrøst et sted imellom. Sofaen dukker opp i alle kulturer i deres mest dekadente fase. Romerrikets sofaer. Mogulrikets sofaer. USAs sofaer. Min kjære sønn, tro aldri at du er sterk nok til å motstå en sofa. Aldri, aldri innbill deg at sofaens tiltrekningskraft ikke gjelder deg. Vokt deg for sofaen, velg alltid en stol om mulig, eller sett deg på gulvet. Sofaen vil drenere deg for kraft og vilje.

— Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998 by Jonas Hansen Meyer