Eivind (like the Terrible) quoted Underskudd by Emma Holten
Vi skaper arbeidsplasser og samfunn der folk belønnes for å handle i egeninteresse, og så sier vi at det ligger i menneskets natur.
I like big books and I cannot lie
This link opens in a pop-up window
76% complete! Eivind (like the Terrible) has read 76 of 100 books.
Vi skaper arbeidsplasser og samfunn der folk belønnes for å handle i egeninteresse, og så sier vi at det ligger i menneskets natur.
Å bruke ordet «økonomi» i betydningen «samfunnet» er i dag vanlig i den politiske samtalen. Men selv om produksjon, salg og penger alltid har vært en del av politikken, er forestillingen «økonomien» ny. Fra 1900 til andre verdenskrig dukket ordet «økonomi» opp to ganger i programmene til de britiske politiske partiene. Begge gangene betydde det «nøysomhet». I 2015 dukket ordet «økonomi» opp 59 ganger i programmet til Det konservative partiet, i den betydningen vi kjenner i dag. Historikeren Adam Tooze har skrevet at etter at økonomene fikk større makt i staten, ble økonomien en «ting» vi måtte styre og kontrollere. Men den «tingen» omfatter bare de delene av livet som er lettest å telle.
Den vestlige verdenen står overfor en mental helsekrise. Økonomene klør seg i hodet. De forstår ofte ikke hvorfor folk har det jævlig, at de igjen og igjen sier at de har det «vanskelig» – for det ikke er det tallene tilsier at de skal mene. Vi er veldig rike, mange av oss blir stadig rikere, og mange av oss har jobb.
@Syphilia@snabelen.no Ja, det minner bittelitt om tidligere tiders hoffastrologer eller de romerske augurene.
Resultatet var den «marginalistiske revolusjonen» som gjorde pris til det tallet som verden, og verdiene i den, ble målt etter. Marginalismen la grunnlaget for den etablerte mikroøkonomien, som er den mektigste teorien om menneskelig psykologi: hvorfor vi kjøper noe og ikke noe annet, jobber eller tar fri, investerer eller ikke. Det skulle bli et avgjørende skifte. Alt som ikke hadde en pris, og de menneskelige relasjonene som ikke fulgte en mekanisk bane, falt ut av teoriene.
Økonomenes svar på de oppgavene de får, og de spørsmål som politikerne stiller dem, presenteres som nøytrale vurderinger. Overalt i verden finnes finansdepartementer og ulike firmaer som rådgir innen økonomi, men spesialister på sosiologiske eller antropologiske råd hører man sjelden om. Sosiologen Marion Fourcade, som forsker på økonomenes makt, har kalt det «økonomenes overlegenhet». Det refererer ikke bare til at de har mer makt enn de som arbeider med andre samfunnsvitenskaper, men også den «selvtilliten» det har gitt dem til å uttale seg om politikk og konsekvenser av ulike forslag. Det er en selvtillit som noen ganger går over alle støvleskaft.
Økonomi er politikkens morsmål, det er maktens språk. Det finnes ingen andre tenkemåter som er i nærheten av å ha den innflytelsen som økonomiens verktøy har. Hva vi har «råd til», er det samme som hva som er «mulig». Ofte omtaler vi til og med samfunnet som «økonomien».
I likhet med overskriftene om kvinner som tapsprosjekt blir den økonomiske samtalen ofte fremstilt som enkel. Jeg tror mange av oss har inntrykk av at det sitter folk på et kontor et sted som enkelt kan svare ja eller nei på om vi har råd til å bygge flere sykehus eller ha mer fri.
På 1980-tallet viser historikeren Maria Mies at heksejaktene bidro til å skape en ny type stat og en ny type vitenskapelig tenkning. Torturen, drapene og de grusomme rettssakene blir ofte fremstilt som et eksempel på middelalderens barbari, men Mies påpeker at det snarere er et eksempel på de første skrittene mot den nye «statsvitenskapen» som skulle prege opplysningstiden: et hat mot det «overnaturlige» og en hyllest til logikk og rasjonalitet.
Økonomiens språk er overalt. Politikere, ledere og økonomer sier ofte at «det har vi ikke råd til» eller hevder at …
På midten av 1700-tallet havarerer kaptein Bering og hans mannskap på en øde russisk øy etter å ha utforsket sjøveien …
Lærte mye om antifascisme i mellomkrigstida både i Norge og andre i hovedsak europeiske land. Det er en lang bok, men det er veldig dagsaktuelt stoff.
Sammen med Gerhardsen og Tranmæl er Hambro, som antagelig vies større plass enn dem begge, den store antifascistiske helten i denne framstillinga. I en periode virker han å være nærmest den eneste borgerlige stemmen som kjemper mot en borgerlig-fascistisk allianse. Jeg tipper Bals har hatt veldig lyst til at noen av dagens borgerlige politikere skulle plukke opp boka og ta til seg dette, men det kommer de jo ikke til å gjøre. Det finnes ingen Hambro som advarer mot å gå i allianse med ytre høyre i dag.
All is not well within the Unseen University. The endemic politics of the place have ensured that it has finally …
«Vi dyrker den selvtilfredse troen på at demokratiets essens er kompromiss, så vi bestiller et kompromiss med fascismen», skrev den ungarsk-jødiske flyktningen Aurel Kolnai fra sitt nye hjem i Storbritannia. Mens han bodde i Wien, hadde han skrevet boka The War Against the West, en omfattende analyse av nazismen på mer enn 700 tettskrevne sider. I artikkelen «Must Democracy Use Force?» («Må demokratiet bruke makt?») konkluderte han at pasifisme betydde selvmord. Tanken om kompromiss var fin, skrev han, men den var ubrukelig i møte med en overbevist og kompromissløs fiende av demokratiet. «Vi er utrolig redde for å søle til vårt demokratis plettfrie skjønnhet ved bruk av vold eller ved å vise noen som helst form for intoleranse», skrev han. «Demokratiene leder ikke folkene sine til nederlag, men til kollaps uten kamp. Det er med andre ord ikke krig, men fred som forsegler den liberale sivilisasjonens undergang.»
— Våre kamper by Jonas Bals
@noctuaminervae@toot.si I've been doing a library listening through the series since early last year, but I'm jumping a bit back and forth as they become available. The last one was Moving Pictures which I had absolutely no recollection of ever reading, but I think I managed to read through the whole series in my younger years. This one I do remember :)
'My father always said that it was pointless to undertake a direct attack against an enemy extensively armed with efficient projectile weapons,' she said. Rincewind, who knew Cohen's normal method of speech, gave her a look of disbelief. 'Well, what he actually said,' she added, 'was never enter an arse-kicking contest with a porcupine.'
— Sorcery by Terry Pratchett, Peter Serafinowicz, Bill Nighy (Narrator), and 1 other (Discworld, #5)