User Profile

Gøyal underholdning som holdt i tre bind – har noen trekk av Pyton men som scifiunderholdning, på en måte. Et lite hakk for mye kjønna bannskap underveis for min del, men en perfekt mengde (veldig dårlige) vitser og ordspill som fikk mæ til å le høyt. Mest av alt gøy å lese siden det e Markus som har skrevet dem, men hadde vært positivt innstilt uten det også!

Det e som å lese popcorn og/eller minimarshmallows i bokformat: veldig søtt (men uten fullt så mye kvalme som fem runder marshmallows på to dager ville ført til).

Æ vet ikke katti æ begynte på den her, og skulle ønske Kobo kunne fortelle mæ det, for det va muligens før 2020.

Det e ikke min type bok, men etter å ha lest den av og på (mest av, for så lang e den ikke), oppdaga æ at æ ville lese ferdig. Kanskje mest for å kunne si at det e en bok æ har lest, og litt fordi æ ville vite kordan det gikk. Anbefales ikke om du ikke tåle body horror (det va steder kor æ skumleste, for æ like det ikke egentlig), anbefales varmt om du vil lese nokka … rart? Ekkelt og fascineranes? Uventa gøy og ubekvemt? Nokka sånt.

Æ har ingen planer om å begynne å springe, og det e kanskje et litt rart valg å lese det her som min første Murakami-bok, men det va en sjarmeranes liten bok (så lenge man ignorere enkelte lett ukomfortabelt fettfobiske greier [rettet mest mot sæsjøl, ikke andre] innimellom). Den sa fine ting om løping og om å gjøre nokka, og det e en kombinasjon av sjølsikkerhet og beskjedenhet som æ av og til e ambivalent til – særlig i menn – men æ godtar det her fordi æ tror på Murakami når han skriv det. Æ vet ikke om den her boka e representativ for fortellerstemman hannes til vanlig, men den føles som et overskuddsprosjekt, på den bra måten.