Reviews and Comments

Den her sto også i hylla på biblioteket (mens æ satt og lada telefonen min før æ skulle gå hjem), og av ukjente grunner knødde æ mæ aldri til å handle den sjøl, så nu har æ endelig lest den. Morsomt, akkurat som forvente, og æ e så fornøyd med at det finnes nyere Mads Eriksen-greier i hylla, siden han e gøy på akkurat den måten æ like.

Den sto i en hylle på biblioteket, så æ leste mæ gjennom den for gøy. Og det va det! Sikkert enda morsommere om man e i målgruppa, men også ganske gøy om man bare e barnslig.

Man kan låne så mange tegneserieroman i Libby, så det gjør æ! Og den her va jo en vag omskriving av Shakespeare sin Twelfth Night, som e et av mine favorittstykker av Shakespeare (muligens den første filmatiseringa æ så av et Shakespeare-stykke, eller bare den som gjorde mest inntrykk).

Det e en kontekst for boka tror æ, som æ mangle, den basere sæ sikkert på ett eller anna (sånn i tillegg til Shakespeare), og den va et hakk for lettlest og -beint, men det va gøyal nyårsunderholdning i stedet for å sove. Raskt lest og raskt glemt, men gøy nok om man like Twelfth Night.

Det her va litt av en bok, sånn bortsett fra at det e en massiv greie, på alle vis. En historisk gjennomgang av kordan det skogssamiske forsvinn i Sverige, og kor fort det går når det først starte. Om å finne tilbake til nokka, å grave opp det som ligg skjult såvidt under overflaten, det man slutta å snakke om eller glemte å snakke om. Og så får den til å kombinere fortellinga om Mats og den store fortellinga om det samiske på en måte som føles lesverdig. Det e ikke en sånn tegneserieroman man glir gjennom, men det e bra.

En tegneserieroman for barn om Cece, det store høreapparatet og hennes generelle utfordringer med å få venner, og ka slags venner man egentlig vil ha. Veldig sjarmeranes og akkurat passe dum (sånn barnebokdum) – æ har visst om boka ganske lenge, men uten noensinne å ha lest den, så æ e glad æ endelig gjorde det, sjøl om den ikke gjør et uutslettelig inntrykk eller nokka sånt.

(Æ e på etterskudd med leseregistreringa, æ har ikke lest ferdig fem bøker i dag (det hadde vært jæklig produktivt så tregt som æ jobbe akkurat nu))

En diktsamling for ungdom, basert delvis på Naomi Shihab Nyes egne erfaringer, og delvis på den omtalte «tiny journalist». Noen veldig fine enkeltdikt, og en del helt ok greier, men som med mye anna e det deprimeranes å vite at den her boka kom i 2019 og situasjonen i Palestina bare e blitt verre.

Men æ har litt større tro på påminnelser om sånt i den her typen format, for min egen del, mer enn deprimeranes faglitteratur, når det man vil e å bli påmint menneskeverd og sånt mer enn å samle argumenter for å krangle med anti-palestinske holdninger.

Årets første fullførte bok blei altså en diktsamling på grønlandsk, dansk og engelsk, skrevet av en performancekunster og poet, så om ikke anna går æ inn i 2025 med pretensiøsitetsfanen høyt heva.

Skulle veldig gjerne ha skjønt de grønlandske delan av det også, men det va en interessant bok, og det e bestandig gøy med sånn poesi kor også det grafiske oppsettet gjør nokka ut av sæ. Satt en god lesetone for resten av året, æ e spent på fortsettelsen.

En finfin grafisk roman om skeive unge dansera, sjarmeranes og ung og perfekt romjulslesestoff.

Et kort lite essay (med et ganske langt forord, men siden også det e av fremragende Donna Haraway e det helt ok), om kordan fiksjon kan vokse fram via den antropologiske teorien om at en del av menneskelig utvikling va å finne på å ha nokka å bære ting i, fordi man da kan plukke med sæ mat til i morra, ikke bare plukke med sæ det man får spist der og da. En sånn greie æ ser på Tronsmo og ende opp med å plukke med mæ fordi æ ikke klare å la være, heldigvis angre æ sjelden på dem.

Det her går også inn under julehefter som regnes som bøker, det e tross alt en hel roman! (Det va gøy, æ skal definitivt kjøpe framtidige Agatha Christie-hefter også!)

Også julehefter tells som lesing når man har juleferie!

Æ e så glad i bøkern til Ingvild Holvik, og den her va intet unntak. Veldig gøy for dem av oss som har søkt opptak til forfatterstudiet i Tromsø, kanskje gøy for folk i Bergen(ish?), kanskje generelt ikke en bok kor gøy e rette ordet, som sådan, men litt det også.

Og så fikk søknadstekstan mæ til å tenke på bokversjonen av den skuespillergreia kor en skuespiller skal spille noen som skal spille uten å være en god skuespiller, den kunnskapen det kreve å kunne spille dårlig på en måte som e overbevisanes samtidig som du skal spille resten bra. Ikke at det fiktive utgangspunktet e dårlig, men det e nokka med å finne stemmen og det der. Sånne ting som friste til gjenlesing.

Det va ikke det at æ gikk inn for å lese julebøker for barn for å nå lesemålet, men det va en kategori i bookbites, så da endte æ opp med å sluke noen bøker. Den her va fin, og æ fikk først ikke med mæ at det va Frida Nilsson som hadde skrevet den (æ leste og likte Ishavspirater for en stund siden), æ tror æ skal lese mer av det ho har skrevet.

Raskt men gøy med juletematikk og sånt. (For barn, så humoren e ikke høyverdig, men det va morsomt likevel.)