User Profile

Hansaen hadde fire kontorer i utlandet, i Brugge, London, Novgorod og Bergen, men de fire oppsto gradvis, hvert på sitt vis, hvert til sin tid. Bergen var det siste. Navnet «Kontor» er ikke engang i bruk før langt ut på 1400-­tallet, for Bergens del første gang vi vet, i 1484, og må ikke forveksles med vår moderne bruk av ordet. «Kontoret» var hele den hanseatiske bosetningen, både de fysiske bygningene langs Bryggen og organisasjonen som styrte den.

— Kontoret by Øystein Hellesøe Brekke

Scythian women were nevertheless often striking to behold, with shaved heads, wigs woven from their own tresses and strands of horsehair, and elaborate tattoos. Grafts of skin which have been preserved are inked with images of animals and animal fights. A grave uncovered in the Orenburg region of modern Russia contained the skeleton of a woman in her fifties who had been buried with a tattooing kit consisting of an iron knife, a bone needle and spoon, a bronze mirror and a palette. The jazzy, highly patterned sleeves and trousers worn by Amazons in Greek vase paintings were probably intended to represent the Scythian women’s body art.

— The Missing Thread by Daisy Dunn

Of all the many kinds of poem Sappho composed, it was the ones in which she expressed a romantic interest in women that proved the most memorable, especially in later years. Like ‘sapphism’, the word ‘lesbianism’ would come to be applied exclusively to relations between women only from the late nineteenth century and in the light of Sappho’s verses. Already in antiquity, a connection developed between Lesbos and subversive sexual practices. While the Greek verb lesbiazein, ‘to act like a woman of Lesbos’, could be used of oral sex performed on people of both genders, the island came to be associated particularly with women who refused to submit sexually to men. Homer’s portrait of Lesbos as an island of beautiful women was supplanted by descriptions of ‘masculine-looking’ women liking other women ‘as if they were men’. This was a subtle way of saying that women on Lesbos had sex with each other using dildos.

— The Missing Thread by Daisy Dunn

Den norske stat så overbevist om sin moralske overlegenhet at den også makter å overbevise sine innbyggere om nettopp den. Den norske stat med sine tusenvis av tentakler der ute og som styrer sjøltillita til dens innbyggere: Sjøl om vi skulle ha gjort feil opp gjennom historia, var våre feil, fordi de var norske feil, av et mindre alvorlig kaliber enn for eksempel franske eller britiske eller amerikanske feil. Vi er norske, dermed kan vi ikke ha ei historie å skamme oss over. Vi er verdens lillebror, og lillebror er unnskyldt. Han kløner det til innimellom, men han er lavere og mindre sterk enn alle de andre, han må få lov til uvørent å skade og utradere kulturen til et par befolkningsgrupper.

Jeg hører den norske stats stemme.

Jeg hører det mylderet av stemmer som er den norske stat.

Det er typisk norsk å … myrde sine minoritetskulturer.

Det er typisk norsk å påstå med sjølsikker mine at vårt land er homogent og var det frem til 1970-tallet.

Det er typisk norsk å assimilere.

Det er typisk norsk å ignorere.

Det er typisk norsk å usynliggjøre.

— Sameproblemet by Kathrine Nedrejord

Julia was the daughter of Marcia, whose father was a senator, and of Julius, whose father was a consul. Further back in time, Julia’s ancestry, Caesar claimed, could be traced to the fourth king of Rome on her mother’s side, and to no less a figure than Venus, goddess of love, on her father’s.

— The Missing Thread by Daisy Dunn